Samlingen av europeiske teletilsyn, Berec, har prøvd å anslå hvor mange brebåndsabonnenter som er rammet av ulike former for brudd på prinsippet om nettnøytralitet.

Klare brudd på nettnøytralitet

Spesielt mobilbrukere utsettes for struping av P2P og tale over IP, sier teletilsyn i EU.

Samlingen av europeiske teletilsyn, Berec (Body of European Regulators for Electronic Communications), publiserte i forrige uke en serie med rapporter om hvordan det står til med nettnøytralitet i Europe, melder Post- og teletilsynet, som er blant de 27 deltakerne i Berec.

Rapportene ble publisert i forbindelse med et plenumsmøte i Berec i Dubrovnik 24. og 25. mai, som var viet problemstillinger rundt nettnøytralitet. Tre dokumenter, om forholdet mellom nettnøytralitet og henholdsvis håndtering av tjenestekvalitet, trafikkoverføring mellom nettoperatører og konkurranse mellom tilbydere, er sendt ut til offentlig høring med uttalelsesfrist 31. juli.

En oversikt over hvordan europeiske tilbydere og operatører faktisk forholder seg til nettnøytralitet er gitt i samledokumentet A view of traffic management and other practices resulting in restrictions to the open Internet in Europe.

Oversikten oppsummerer svar på over 400 spørsmål som Berec har stilt til europeiske tilbydere av fast og mobilt bredbånd. Responsen omfatter et flertall av europeiske abonnenter. Respondenter i Norge er, for fast bredbånd: Altibox, Eidsiva Brebånd, Get, Nextgentel, Telenor og Ventelo; for mobilt bredbånd: Ice, Netcom, Tele2, Telenor og Ventelo. Til sammen har 266 fastleverandører og 115 mobiloperatører deltatt i undersøkelsen, fordelt på 32 land.

Nettnøytralitet gjennom sunn konkurranse
Et mål for Berec er å sørge for respekt for nettnøytralitet. De europeiske telesynene krever at all elektronisk kommunikasjon i offentlige nettverk behandles likt, det vil si uavhengig av innhold, applikasjon, tjeneste, brukerutstyr, avsender og mottaker. Det innebærer blant annet at tilbydere ikke har anledning til å prioritere visse abonnenter framfor andre. Berec oppfatter nettnøytralitet som en garanti for at sluttbrukere skal ha tilgang til informasjon, applikasjoner og tjenester etter eget valg, og at de også skal kunne fritt bruke nettet til å distribuere informasjon.

Berec arbeider for nettnøytralitet skal sikres først og fremst gjennom konkurransen tilbyderne i mellom. Samtidig vurderer teletilsynene fortløpende hvorvidt konkurransen faktisk fungerer i samsvar med dette målet. Berec sier de er beredt til å gjennomføre regulerende tiltak for å forsvare nettnøytraliteten, dersom det skulle være nødvendig.

Rapporten viser at europeiske brebåndsabonnenter i hovedsak nyter tjenester i samsvar med kravene til nettnøytralitet.

På den andre siden har et mindretall av tilbyderne lagt opp en praksis som kan stride mot prinsippet. Avvikene knyttes til tiltak for trafikkstyring og sikkerhet, til forretningsmodeller og til juridiske forpliktelser. Berec oppfordrer både brukere og nasjonale teletilsyn om å følge med.

Trass i den omfattende spørreundersøkelsen, er grunnleggende tallmateriale mangelfullt, og det knyttes usikkerhet til Berecs anslag over hvor mange brukere som er utsatt for tiltak i strid med nettnøytraliteten.

Grafen øverst i denne artikkelen omfatter kun tilbyderne der man har kunnet noenlunde presist anslå hvor mange abonnenter som kan rammes av ulike typer begrensninger på nettrafikken, i strid med idealet om full nettnøytralitet. Selv her er det altså en betydelig andel abonnenter hvis vilkår som ikke er tilstrekkelig kartlagt til å kunne si om de rammes av begrensninger eller ikke.

Tallene viser at mobilt bredbånd er langt mer utsatt enn fast bredbånd.

Smartmobil fra HTC og Sharp, og nettbrett fra Toshiba: Et stort mindretall av europoas abonnenter er utsatt for operatørenes tilbøyelighet til å strupe P2P-trafikk og tale over IP, i strid med prinsippet om nettnøytralitet.
Smartmobil fra HTC og Sharp, og nettbrett fra Toshiba: Et stort mindretall av europoas abonnenter er utsatt for operatørenes tilbøyelighet til å strupe P2P-trafikk og tale over IP, i strid med prinsippet om nettnøytralitet. Bilde: Kiyoshi Ota/Bloomberg via Getty Images / All Over Press

Den mest utbredte typen brudd er struping eller blokkering av P2P-trafikk, en type protokoll som ofte misbrukes til ulovlig fildeling: Det rammer mellom 21 og 22 prosent av fastabonnementene, og 36 til 42 prosent av mobilabonnentene.

Mange mobiloperatører forbyr bruk av ulike typer applikasjoner for tale over IP – for eksempel Skype – i sine nett. Andelen abonnenter som rammes er mellom 21 og 38 prosent.

Struping og blokkering av annen type trafikk rammer 2 til 3 prosent av fastabonnentene, og 8 til 14 prosent av mobilabonnentene.

Rapporten sier ikke hvilke tilbydere og operatører som bryter med nettnøytraliteten, og heller ikke hvilke land det gjelder. Den slår fast at landene kan inndeles i tre grupper, med henholdsvis praktisk talt ingen brudd, få brudd og forholdsvis utbredte brudd.

Mangelen på konkret informasjon om hvilke operatører som bryter med nettnøytraliteten innebærer at Berecs appell til brukere om å følge med lyder mer prinsipiell enn praktisk: Skal brukere følge med, må de ha innsyn.

Rapporten merker seg at i mange tilfeller er struping og blokkering av visse typer trafikk kun begrenset til vilkårene som brukeren godtar ved å skrive under på abonnementsavtalen: Ofte håndheves de ikke i det hele tatt, i andre tilfeller håndheves de bare etter behov.

At opptil 42 prosent av Europas mobilabonnenter er utsatt for struping og blokkering av P2P-trafikk, betyr følgelig ikke at disse ikke har tilgang til P2P-tjenester. Det betyr heller at de risikerer å oppleve at P2P-trafikk nedprioriteres i situasjoner eller i perioder der nettet er sprengt. Hvor stor andel av den samlede europeiske P2P-trafikken som strupes eller blokkeres av tilbydere og operatører er det fortsatt ingen som vet, men man kan anta at andelen er betydelig lavere enn den andelen abonnenter som er utsatt for slike tiltak.

Flere operatører tilbyr mobilt bredbånd der man må betale ekstra for nedlastinger utover et visst antall gigabyte per måned. Berec slår fast at denne typen abonnement ikke strider mot prinsippet om nettnøytralitet.

Derimot i er det andre tilfeller der tilbyderens forretningsmodell kan komme i konflikt med nettnøytraliteten. Et eksempel er der et pakketilbud med internett og tv formidles over det samme fysiske nettet. Flere tilbydere har svart at de har måttet begrense internettrafikken av hensyn til tv-trafikken. Dersom dette skjer ved at man begrenser nettrafikken avhengig av tjeneste eller applikasjon, utgjør dette et brudd på nettnøytraliteten.

I Norge, ifølge Post- og teletilsynet, «har vi hittil ikke sett problemer med struping og blokkering».

– PT verdsetter den norske internettbransjens lojale oppfølging av retningslinjene for nettnøytralitet, og det konstruktive samarbeidet mellom bransjen og myndighetene er noe jeg gjerne refererer til i kontakt med andre land, sier PT-direktør Torstein Olsen.

Berec slår fast at operatørenes typiske metode for å strupe eller blokkere visse typer trafikk, bygger på såkalt grundig pakkeinspeksjon («deep packet inspection», DPI).

Det tyder på at det ikke skulle være spesielt utfordrende for operatørene å bruke DPI til å luke ut uønsket trafikk som spam og tjenestenektangrep (DDoS, «distributed denial of service»). Dette burde oppfattes som et innspill i debatten om DDoS, der operatørene hittil har formidlet tjenestenektangrep med samme upartiskhet som legitim trafikk, og overlatt forsvar mot DDoS til innholdstjenester.

Det ligger altså informasjon i Berec-rapporten til å oppfordre operatører til å forsvare nettnøytraliteten gjennom å sensurere uønsket og lett identifiserbar trafikk, selv om dette ikke er uttrykt i klartekst. DDoS-angrepene i Norge de sisten månedene har, som kjent, rammet pressefriheten ved å hindre tilgang til blant annet digi.no og vg.no, uten at det har vakt tilnærmelsesvis like mye harme som bøndenes blokkering av utkjøringen av papiravisen Sunnmørsposten.

Til toppen