Klarer ikke digital eksamen

Langt igjen til mål.

Det digitale kunnskapsløftet ble i 2004 lansert med brask og bram. Målet var å ha en operativ digital skole innen 2008 med blant annet gjennomføring av digitale eksamener.

Neste år bør alle videregående skoler kunne arrangere eksamen digitalt, uttalte Abelia-sjef Paul Chaffey 8. august 2005, til digi.no.

Faktum i dag viser noe annet.

Av 250.000 kandidater på grunnskole og videregående skoler var det i fjor rundt 5.000 som gjennomførte digital eksamen.

I år anslår avdelingsdirektør Siv Lindstrøm i Utdanningsdirektoratet at det kan dreie seg om minst en dobling av antallet. Det totale antallet vet ikke direktoratet før alle eksamener er gjennomført og innrapportert. Det er opp til hver enkelt skole og rektor og bestemme hvilken form eksamen skal ha.

Legger vi godviljen til og tredobler antallet er det fortsatt bare 15.000 av 250.000 mulige kandidater som i år vil gjennomføre digital eksamen.

Linux-entusiast og relasjonleder for Skolelinux-prosjektet, Knut Yrvin, lister opp tre grunner til den trege digitale utviklingen i skolene:

Nettverkstilgangen til skolene er for lav. Mange har dårlig utstyr som ikke klarer å håndtere programvare, og infrastrukturen er ikke tilrettelagt. Når mange hundre elever skal bruke datautstyr, kreves det stikkontakter. Å bygge opp infrastrukturen kan gi en solid ekstra regning for allerede stramme budsjetter på skolene.

- Det nytter ikke å gjennomføre nasjonale prøver på gammel infrastruktur bygd i en skole på 70-tallet, uttaler Knut Yrvin.

Når flere hundre tusen elever skal inn til eksamensrommene blir trafikken og linjekapasitet de største utfordringene framover.

Det hele dreier seg om et kostnadsspørsmål, og det er derfor underlig at Utdanningsdirektoratet kun støtter Microsoft-baserte prosjekter. Samtidig snakker kunnskapsministeren varmt om fri programvare og åpne standarder.

Godt over 10 prosent bruker skolelinux i dag som sparer skolene for både utstyr og dyre lisenser.

Kontorpakken som ligger inne i eksamensmodulen er OpenOffice, er fritt tilgjengelig uten lisenskostnader. Det registreres nå 70.000 nedlastinger av OpenOffice per måned.

- Skolen er den største aktøren i Norge og vi må tørre å ta innover oss framtiden, sier Knut Yrvin.

Når vi vet at VG er laget med fri programvare, bankbetalinger går gjennom fri programvare og Nokia legger alle ressurser inn i fri programvare, så er det naturlig å stille spørsmålet:

Hvorfor støtter ikke Utdanningsdirektoratet nasjonale prøver hvis dette kan halvere kostnadene og dermed realisere målet om digitale eksamener for alle?

Til toppen