KOMMENTAR: Selskaper kan snart finansiere seg med egne kryptoaksjer som gir rettigheter til utbytte eller prosenter av omsetningen. Kryptoaksjene bygger på samme teknologi som Bitcoin-protokollen, som effektivt kontrollerer antall aksjer og muliggjør rask og billig omsetning.
Grunnen til at jeg tidligere har skrevet om Bitcoins, er ikke fordi jeg nødvendivis tror at denne kryptovalutaen blir vinneren, men fordi teknologien bak er så banebrytende at det vil sette en ny standard for eierskapsoverføring. Næringsdrivende, gründere, banker, meglerhus og investorer bør snarest prøve å forstå hvordan en sømløs, nesten gratis, og teknologisk overlegen overføring av eiendeler vil påvirke sin egen hverdag.
Når man overfører en kryptomynt, for eksempel Bitcoin, vil transaksjonen registreres i en ledger, som er tilgjengelig for alle. Partene er anonyme, men denne ledgeren sikrer at samme mynt ikke kan overføres flere ganger. Marc Andreesen har tidligere skrevet hvordan dette kan brukes i overføring av digitale tjenester, dokumenter og elektroniske nøkle. Rett og slett: Eierskap.
Å utstede egen kryptovaluta er enkelt, her finnes utallige programvarer som hjelper deg nesten gratis, for eksempel Counterparty.co eller Swarmcorp. Som et eksempel kan jeg utstede 1.000 Paulsencoins, for 1 krone stykk. Klarer jeg å knytte en spesifikk verdi til disse myntene, for eksempel adgang til en stor sommerfest, og det er 1.200 stykker som har lyst til å delta, vil verdien stige til den prisen de påfølgende 200 er villige til å betale. Offentligjør jeg at et kjent sangtalent kommer for å synge, er det mulig at verdien stiger ytterligere. Dette er en ren markedsfunksjon, slik vi kjenner det fra alle andre produkter og tjenester.
Nå får man muligheten til å utstede kryptoaksjer, som er det samme som en kryptovaluta, men verdien er rettigheter knyttet til utbytte eller kontantstrøm fra selskapet.
Du kan for eksempel utstede 100 kryptoaksjer, der hver "aksje" gir rett til 0,1 prosent av overskuddet hvert år. Det muliggjør at du kan tilgodese 10 prosent av "utbytte" til investorene dine, og ikke deg selv. Man kan til og med strukturere avtalen slik at hver kryptoaksjeeier får 0,1 prosent av omsetningen hver måned, akkurat som en franchise-avtale. Det muligjør det enda større tilbakebetalingsrate enn årlig utbytte.
Kryptoaksjene kan overføres på et sekund, kostnadsfritt. Sikringen i forhold til hvorvidt man får utbetaling, reguleres gjennom eget avtaleverk. Dette skaper en enorm fleksibilitet for gründere og investorer, noe som forhåpentligvis øker hastigheten på nyetableringer. Mange gründere vil bestemme selv, og beholde flesteparten av aksjene, men nå kan de skaffe seg finansiering som fungerer nærmest som et lån uten mulighet for mislighold. Tjener du penger, så deler du. Går bedriften med underskudd blir selvfølgelig investorene skadelidende, men de kan ikke gå etter deg for tilbakebetaling av investering/lån. Det er en enklere modell enn å påta seg bankgjeld, bruke tid på forklare hvorfor omsetningen uteble, og forhandle med kreditorer i etterkant.
Muligheten for svindel og lurestreker vil selvfølgelig øke, men hvor annerledes er det egentlig enn dagens finansieringsformer? Har du aldri tapt penger på aksjer? lovnader fra ledelsen som ikke holdt mål? Lån til en venn som tok lengre tid å tilbakebetale? I mine øyne er det er en naturlig del av et fritt marked, og det er opp til den enkelte investor å bedømme risiko.
Realistisk sett kommer nok ikke dette til å være et produkt Telenor eller Statoil vil bruke når de refinansierer obligasjonsgjelden sin, men for mange små selskaper og oppstartsbedrifter er dette en enkel måte å hente noen hundretusener. Det ligger selvfølgelig en forutsetning her at sosiale medier og moderne teknologi muliggjør mange små transaksjoner til mange ulike parter på en effektiv måte. Mitt tips er at Kickstarter og de andre store crowdfunding plattformene jobber med dette akkurat nå.
Verden forandrer seg raskt, det er ikke vanskelig å forutse at finansiering av prosjekter vil gå en billigere og mer effektiv fremtid i møte.
Delta i debatten
Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no
Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.
