Klart for vill kamp om nødnettkontrakt

Minst seks leverandører vil slåss om milliardkontrakten byggingen av det norske nødnettet gir. I morgen kommer startskuddet.

Utredningen om et nytt nødnett (politi, brann, helse) startet for ti år siden. Det arbeides nå på spreng for at et felles nett skal bli landsdekkende, med oppstart i 2005. Prosjektet, som er den største telesatsningen Staten har gjort på flere tiår, har i utgangspunktet en kostnadsramme på hele 3,6 milliarder kroner.

Sjef for Nødnett-prosjektet, Tor Helge Lyngstøl i Justisdepartementet forteller til digi.no at det er stadig flere aktører, også utenlandske, som nå tar kontakt for å bli med i kampen om milliard-kontrakten. Sist ute er det franske og multinasjonale selskapet EADS.

Departementet sitter klare til å gå videre i arbeidet, men må først få penger fra Stortinget. I morgen blir budsett-forslaget til regjeringen klart. Det store spørsmålet er om Stortinget vil bevilge 3,6 milliarder for å dekke hele Norge med Tetra-systemet eller tvinger departementet til å skalere ned ambisjonene.

Lyngstøl vil ikke ut med hvor mye penger han tror er realistisk å få bevilget, men han holder fast ved 2004-budsjettet med kostnadsanslag på 3,6 milliarder kroner.

- Vi har vært tilstede i halvannet år i Norge med «mycket øre och lite munn», hevder Ole Skarin som er innleid konsulent og støttespiller for EADSs aktiviteter på telekommunikasjonssiden.

Med det mener han at EADS ønsker å forstå de ulike kunders behov og bli kjent med den norske kulturen, arbeidsmåten og tankegangen.

Andre store aktører som har meldt sin interesse er Nokia, Motorola , Marconi og Siemens. Som i de fleste store teleprosjekter i Norge, vil Telenor trolig spille en vesentlig rolle i en eventuell utbygging av nødnettet. Gjennom Norkring eier Telenor flere tusen master som er plassert over hele landet og som må benyttes av dem som bygger ut nødnettet. Dette gjelder spesielt i grisgrendte strøk.

Hvilken leverandør som blir valgt avhenger av teknologi. Tetra er det dyreste og beste valget, men mange har diskutert muligheten for å bruke dagens GSM-nett og spare store summer.

- Det vil bli en avveining mot TETRA-nett, Tetrapol og CDMA-nett. Vi ønsker å legge opp til at staten skal få størst mulig valgfrihet ved at flest mulig aktører kommer på banen, og vi legger opp til en teknoginøytral anbudskonkurranse, sier Lyngstøl.

Per Arne Henæs, leder for mobile nettverk i Siemens Norge mener regningen kan reduseres betraktelig ved å bruke mobile basestasjoner.

Lyngstøl på sin side mener at mobile basestasjoner bare blir en detalj i det store bildet.

Det nye nødnettet skal erstatte dagens mobilradiosystemer og bruken av mobiltelefon i etatene. For at dette skal være mulig må nødnettet få like god radiodekning som mobilnettene i byer og langs veier. I tillegg må det være mulig å kommunisere i områder der det normalt ikke bor mennesker, men hvor det kan skje ulykker. Som for eksempel på fjellet og ved havgapet.

I dag har politi, brannvesen og helsevesen begrenset mulighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske områder innen hver etat.

- Vi snakker om en telesatsning som er på nivå med NetCom-utbyggingen, sier Lyngtøl til digi.no.

I revidert nasjonalbudsjett i sommer gav finanskomiteen sin tilslutning til nytt nødnett, og begrunner det med at det er et presserende behov for et nytt radiosamband mellom de tre nødetatene politi, brann og helse.

Komiteens flertall er opptatt av at dagens situasjon er uholdbar for nødetatene og at det gamle analoge nettet utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko som for eksempel Stavangerranet.

Hvem som vinner kontrakten vil være avhengig av hvem som er best egnet til å oppfylle departementets 122 overordnede krav.

Her er noen av kravene:

  • Ikke avlyttbare telekommunikasjon.
  • Fleksibel, gruppeorientert kommunikasjon.
  • Garantert fremkommelighet for prioritert trafikk, uavhengig av belastning i vanlige, tilgjengelige, offentlige nett.
  • Mer fullstendig radiodekning.
  • Tilgang til databaser fra personell i felt (ettersøkte, kjøretøy, giftkartotek).
  • Posisjoneringssystemer for kjøretøy.
  • Bruk av billedoverføring.
  • Overføring av data fra medisinske instrumenter.
  • Mulighet til å benytte tjenesteradio for å få tilgang til vanlig telefon.
Til toppen