Klassekampen med lukket e-postavis

Klassekampen er på desperat søken etter nye papirabonnenter for å bevare dyrebare pressestøttekroner. En ny elektronisk tjeneste lanseres 20. februar hvor mottagerne får avisen i pdf-format. Forutsetningen er imidlertid at man abonnerer på papirutgaven.

Klassekampens elektroniske offensiv er ett av flere forsøk på å få inn flere abonnenter til avisen. Også bruken av de ordinære websidene skal fokuseres mot det å kapre de som er interessert i avisen til å bli abonnenter.

Å abonnere på den elektroniske utgaven skal koste 500 kroner ut 1999, men man må abonnere på papirutgaven for å få den elektroniske. Papirutgaven koster 1.980 kroner i året.

Bakgrunnen for at abonnenter av den elektroniske utgaven tvinges til også å motta papirutgaven, er frykten for å miste dyrebare pressestøtte-kroner.

- Selvfølgelig ønsker jeg at man også skal motta pressestøtte for elektroniske utgaver, men enn så lenge får man ikke det. Pressestøtte er en produksjonsstøtte, så det er ikke en enkel problemstilling. Det er satt ned et utvalg som skal se på pressestøtten, og de må også se på dette med nye medier, sier ansvarlig redaktør Jon Michelet.

For elektroniske abonnement på Klassekampen utenfor Norge koster det 1.980 kroner ut 1999.

- Vi har fått mye tilbakemelding på at det kanskje var litt dyrt, så det kan hende vi kommer til å vurdere om vi fortsetter med den prisen. For folk i utlandet, utenfor Norden, blir dette likevel billigere, når man tenker på portokostnader og lignende. Vi tenkte at et tilbud under 2.000 var billig, men kanskje vi har tatt feil, sier Michelet til digi.no.

Den elektroniske versjonen av Klassekampen skal distribueres i pdf-format, eller som et dokument fra Adobe Acrobat. digi.no har tidligere skrevet om Klassekampens forsøk på å legge avisen på CD-ROM i pdf-format og selge de arkiverte utgavene som egne CD-produkt (se egne saker i margen eller under artikkelen).

Acrobat er programvare som er gratis å laste ned fra Internett. Klassekampen skal distribuere programmet sammen med første utgave av den elektroniske avisen på e-post.

- Dette er en enkel metode hvor sikkerheten er bedre enn med en Internettutgave. Og selvfølgelig er vi opptatt av sikkerhet, hvilken mediebedrift er ikke det? Foreløpig er dette en prøveordning som funker. Vi skal sjøsette tjenesten 20. februar, sier redaktør Michelet.

Det er en håndfull personer som i dag prøver ut tjenesten.

"Venstresida avis" har ikke satt seg ambisiøse mål for hvor mange abonnenter de skal ha på den elektroniske utgaven.

- Det er ikke snakk om mange hundre. Et par hundre er vi fornøyd med, så vi har ingen voldsomme ambisjoner. Her må man ikke glemme at det som for andre er små tall er store for oss, sier Michelet.

Dagens webutgave av Klassekampen skal bli mindre, og en mindre stoffmengde vil være tilgjengelig gratis.

- Vi kommer vi til å krympe den vanlige nettutgaven. Vi har for mye stoff der i dag. På seksjonen for bakgrunnsstoff må folk registrere seg ved å gi informasjon, så da prøver vi å slå kloa i dem. Vi har også oppdaget at det er interesse for søkbare arkiv, så der har vi også tenkt å be folk registrere seg. Vi får på den måten navn på folk som er interessert i avisa, sier Michelet.

Klassekampen får ingen særlige ekstrainntekter ved å satse på nettannonser, og Michelet sier også at de ikke satser spesielt på annonsesalg på Internett.

- Vi har noen annonser. Men vi har sett at annonsemarkedet på Internett ikke har tatt av, så vi har ikke vinklet spesielt på Internett. Vi er en liten organisasjon, så volumet er så lite uansett, sier Michelet.

Avisen skal ikke ha noen egne ansatte som jobber med den elektroniske utgaven, ei heller egne annonseselgere.

Til toppen