Klipp, lim og fotofikling

Faktasjekk, etikk og opphavsrett går ut av vinduet når en ny generasjon medieentreprenører jakter følgere.

De etablerte mediene strever med å holde følge i jakten på dominans på det sosiale nettet. Jeg har tidligere skrevet om hvordan delbarhet blir viktigere enn klikkbarhet når en ny generasjon virale medietjenester som Upworthy og Buzzfeed bygger voldsom trafikk gjennom å presentere saker mange vil dele i sosiale medier.

Noen gjør det enda enklere, for eksempel ved å dele historiske bilder de har rappet på nettet.

Dette er suksessoppskriften til ungguttene Xavier Di Petta (17) og Kyle Cameron (19), som står bak Twitterkontoen @HistoryInPics. I skrivende stund har kontoen, som ble opprettet i juli 2013, nesten 1,1 millioner følgere. Til sammenlikning har det anerkjente amerikanske nettmagasinet Slate og den populære delingstjenesten BuzzFeed begge drøyt 750000 følgere.

17-åringen Di Petta har allered etablert eget firma, med flere ansatte og pen omsetning, skriver The Atlantic.

Når noe funker på internett, blir det kopiert. Konkurrerende kontoer som @HistoryPics, @HistoricalPics, @HistoryInPix, @History_Pics og @AncientPics driver med det samme, og de ulike kontoene låner ganske skamløst fra hvereandre. Flere nærmer seg raskt en million følgere, og flere hevder å være «den originale».

Mange av bildene som deles er av kjente personer fra kulturliv, samfunn og politikk. Her deler Elvis, Frank Sinatra, Jimi Hendrix og Marilyn Monroe plass med Abraham Lincoln, Martin Luther King Jr. og Adolf Hitler.

I tillegg spes det på med et vidt spekter av spektakulære og kuriøse motiver. Det spilles skamløst og virtuost på vår trang til en tilknytning til fortida. Nostalgi er et nøkkelord. I tillegg spilles det ofte på humor og sentimentalitet. Her er det søte barn og rar, gammel teknologi, komikk og tragedie.

History In Pictures-kontoen ble opprettet i juli i fjor, og har passert en million følgere.
History In Pictures-kontoen ble opprettet i juli i fjor, og har passert en million følgere.

Folk elsker det. Ifølge Alexis C. Madrigal i The Atlantic deles meldinger fra @HistoryInPics i gjennomsnitt av mer enn 1600 brukere, og favorittmerkes av mer enn 1800.

Felles for kontoene er en meget liberal omgang med opphavsretten.

Det praktiseres hemningsløs klipp-og-lim. Få av bildene er kreditert, enten det er materiale som kan ha falt i det fri opphavsrettsmessig eller bilder tatt av kjente fotografer som åpenbart er beskyttet av opphavsrett.

Fotografisk autentisitet og korrekt historieframstilling står heller ikke i høysetet.

Gizmodo-blogger Matt Novak er blant dem som har dokumentert at manipulerte bilder florerer på @HistoryInPics og andre Twitter-kontoer, slik de også gjør i Tumblr-blogger, på Reddit, og på virale webtjenester. Han har også snakket med en av de dyktigste jueksemakerne.

Det hjerteskjærende bildet av en syrisk gutt som angivelig sover mellom gravene til sine døde foreldre gikk som en farsott på nettet. I virkeligheten var gutten ved godt mot (t.h.) og bildet en del av et kunstprosjekt av den saudiske fotografen og kunstneren Abdul Aziz al-Otaibi. Faksimile fra Paleofuture.
Det hjerteskjærende bildet av en syrisk gutt som angivelig sover mellom gravene til sine døde foreldre gikk som en farsott på nettet. I virkeligheten var gutten ved godt mot (t.h.) og bildet en del av et kunstprosjekt av den saudiske fotografen og kunstneren Abdul Aziz al-Otaibi. Faksimile fra Paleofuture.

Et av Novaks eksempler er et bilde som skal forestille John Lennon og Che Guevara i samspill med hver sin kassegitar. Men hodet til Che er photoshoppet inn i bildet. Personen til høyre i originalbildet er Wayne «Tex» Gabriel, gitarist i Lennons Plastic Ono Band.

Novak publiserer både det manipulerte bildet og originalbildet, som etter det jeg har kunnet bringe på det rene er tatt av Lennons nære fotografvenn Bob Gruen. Men bildet er, ironisk nok, ikke kreditert hos Novak heller.

Noen ganger er det fotofikling i Photoshop, andre ganger er det bare jug. Det angivelige bildet av vitenskapsmannen Nikola Tesla som svømmelærer er i virkeligheten et bilde av en helt annen mann.

Svømmelærer? Ja. Vitenskapsmannen Nikolas Tesla? Nei. Faksimile fra Twitterkontoen @historicalpics
Svømmelærer? Ja. Vitenskapsmannen Nikolas Tesla? Nei. Faksimile fra Twitterkontoen @historicalpics

Slik forflates og forfalskes historien, mens vi lures til å tro at vi får innsikt.

Blant faghistorikere er det denne mangelen på faglig substans som er den største innvendingen mot bildedelingen. Trivia og tragedie sidestilles. Ikoniske historiske fotografier støvsuges for kontekst, og det lenkes sjelden eller aldri til kilder, påpeker Rebecca Onion, som skriver historiebloggen til nettmagasinet Slate.

Det svir nok også litt at to unggutter kan få suksess i sosiale medier med å lefle med historien, mens faghistorikerne sliter med å få et minimum oppmerksomhet for sitt arbeid med å forklare fortida, og dermed hjelpe oss med å forstå framtida.

Til toppen