Allerede i 1958 kom de første bestrebelser på å etterligne menneskelige hjerneceller, eller nevroner, ved hjelp av datakraft. Mannen bak den første forskningsrapporten var Frank Rosenblatt vet MIT-universitetet i USA, en forsker som senere har fått kultstatus for sitt pionérarbeid på såkalte nevrale nettverk.
Det tok imidlertid lang tid før hans rapport fikk sin fortjente anerkjennelse. I første omgang ble den møtt med skarp kritikk, ettersom den inneholdt visse svakheter. Rosenblatt ble derfor fratatt mye av sin finansielle støtte fra universitetet, og ble dessuten møtt med kraftig kritikk fra sine kolleger. Han døde få år senere, og mange mener han tok sitt eget liv på grunn av den harde medfarten han fikk ved MIT. Hans død satte forskningen omkring såkalte nevrale nettverk kraftig tilbake. Først på 80-tallet, da svakheten ved Rosenblatts teori ble avdekket og rettet opp, begynte forskningen rundt dette emnet å ta seg opp igjen.
Ett av de stedene hvor det er bygd opp ny kompetanse på nevrale nett, er på avdeling for informatikk ved høgskolen i Østfold. Problemet har likevel vært at det har blitt mye forskning og lite praktisk anvendelse. Dette er noe Cognit A/S, som ble stiftet så sent som April 1996, har ønsket å gjøre noe med. Gründerne Dieter Herdes og Bernt A. Bremdal, har allerede klar en betautgave av sitt første produkt.
- Vi har utviklet en intelligent agent basert på en nevral algoritme. Agenten, som vi har kalt Mimes, vil selv finne ut hva du er interessert i ved å studere dine lesevaner. Deretter vil den gå ut på nettet for å søke etter relevant informasjon, sier dr. ing. og styreformann i Cognit, Bernt A. Bremdal, til digi:data. Han forklarer at agenten klarer å trekke ut essensen av en artikkel for så å sammenligne med andre artikler du har vist interesse for.
- Dersom du avviser artikkelen når agenten presenterer den for deg, vil den "lære" av dette, og trekke nye slutninger rundt dine interesser. Med mindre det skjer store sprang i ditt interessemønster, vil agenten holde følge, sier Bremdal som lover at betaversjonen snart vil være tilgjengelig for publikum på nettet.
Revolusjonerende teknologi
Et av problemene rundt nevrale nettverk, er at det er vanskelig å trekke ut av nettverkets indre logikk, lærdom som systemet etter hvert har opparbeidet seg. Eksempelvis ble det i det amerikanske forsvaret utviklet en algoritme som skulle kjenne igjen fiendtlig krigsmateriell. Under forsøksperioden viste det seg å ha en fortreffelig effektivitet; programmet kjente etter lang "trening" igjen nærmere 100 prosent av sine mål fra ulike vinkler, selv med svært store forstyrrelser. Graden av treffsikkerhet viste seg imidlertid å falle dramatisk, helt ned i 20 prosent, når systemet ble utprøvd i felten. Dette var lenge et mysterium, inntil det ble fastslått at det skyldtes at en ny type kameraer var blitt benyttet. Det viste seg at det nevrale nettverket hadde lagt merke til en lang rekke faktorer som det menneskelige øye ikke kunne oppfatte. De ulike kameratypene ga forskjellig gjenskinn i de fientlige våpnene, noe som var et svært viktig utvelgelseskriterium for algoritmen. Når dette endret seg med kameratypen, ble altså resultatet deretter.
Problemet til det amerikanske forsvaret var altså å trekke ut og analysere disse opparbeidede utvelgelseskriterier fra algoritmen. Dette har vært et problem innenfor nevrale nettverk, men Cognit mener å ha løst dette.
- Hvordan vi har klart det, er en forretningshemmelighet, sier Bremdal, som lover nye anvendelser av teknologien i nær fremtid.
Hans kompanjong, Dieter Hirdes, supplerer med å fortelle at det forretningmessige potensialet et stort.
- Mye av forskningen blir foretatt ved høyskolemiljøet i Halden. Vår oppgave blir å kommersialisere og tjene penger på dette. Personlig tror jeg selvfølgelig at dette er big business, sier Hirdes til digi:data.
Storebror ser deg
Det er en rekke fordeler ved bruk av nevral teknologi. I motsetning til for eksempel multivariabel regresjon, har nevrale nettverk en langt mer presis gjenkjenning dersom objektet er omgitt av sterke forstyrrelser.
- Teknologien kan blant annet benyttes i satelittovervåkning, der man kan kjenne igjen et enkelt individ utfra et satelittbilde selv under svært dårlige forhold, sier Bremdal som inrømmer at han ikke ønsker et overvåkingssamfunn slik han skisserer. Som motvekt forklarer han derfor at nevral teknologi også kan være til hjelp for mannen i gata.
- Teoretisk sett er det ikke noe i veien for at det går an å fremstille et digitalt øye som kan få blinde til å se. Jeg ser for meg en nevral brikke som prosesserer synsinntrykkene og sender dem direkte til hjernen, utenom netthinnen, avslutter Bremdal.
Cognit har per i dag åtte medarbeidere og hadde en samlet omsetning i fjor på tre millioner kroner. Neste år regner de med at dette tallet vil øke til fem millioner kroner. Selskapet er en videreføring av Bremdal Technology Services som ble startet i 1993.
