Klynger seg til USD 1 mrd

Når Wolfpack slippes vil NT-markedet ha et eksploderende behov for nettverkskort og svitsjer som tillater såkalte klynger. Allerede i år 2000 vil markedet for slike komponenter ha passert én milliard dollar. Foreløpig er det bare Tandem Computer og Norsk Data-avleggeren Dolphin som kan levere.

Klyngeteknologi er essensielt for at NT i fremtiden skal bli et reelt alternativ til Unix. Dette er derfor noe Microsoft har lagt svært mye ressurser i, men likevel vil det ennå ta en god stund før operativsystemet støtter denne type distribuert databehandling.

Første versjon av NT med klyngeteknologi, kjent som Wolfpack, vil trolig være på banen en gang i 1998. Den vil antakelig bare støtte såkalt "failover" og ikke ekte klynger.

Failover vil si at en maskin tar over for en annen dersom det skulle oppstå en feil.

Ekte klyngeteknologi innebærer foruten feiloverføringsfunksjonen at flere maskiner har ett felles aksesserbart filsystem, at prosesseringsoppgavene fordeles mellom de ulike maskinene, og at nye maskiner kan fjernes og legges til mens klyngen er i drift. En klynge skal altså være lineært skalérbar, men det vil ta noe tid før NTs Wolfpack innfrir dette kravet.

Klynger krever svært høy overføringshastighet og rask responstid. Dagens TCP/IP baserte Ethernet-løsninger gir en responstid på 270 mikrosekunder. En effektiv klynge fordrer omtrent 100 ganger så rask tilgang.

Det er altså behov for en ny type teknologi, og det er dette de to rivalene Tandem Computer og Norsk Data-avleggeren Dolphin har kastet seg over.

Tandem leverer per i dag klyngekort og svitsjer til sin egen maskinserie Himalaya, mens Dolphin leverer tilsvarende teknologi til Suns Ultra Enterprise-serie. Utfordringen for begge har vært å tilpasse teknologien til x86-standarden, og legge kommunikasjonen på maskinvarenivå for å unngå TCP/IP-protokollen. PCI-kort med slik teknologi er på vei ut fra begge selskapers laboratorier.

- Inkludert tilhørende svitsjer, vil trolig markedet for klynge-kort for x86-markedet passere 1 milliard dollar i år 2000, sier administrerende direktør Knut Alnæs i Dolphin Interconnect Solutions A/S til digi. Han forklarer at NTs Wolfpack vil være drivkraften i markedet.

- NT klyngene vil passere proprietære klyngesystemer i volum i løpet av få år. Muligens allerede i år 2000, sier Alnæs, som regner med at markedsveksten vil føre til en solid vekst for selskapet som har gått med underskudd siden 1992.

- Mye av det akkumulerte underskuddet skyldes intensiv forskning og utvikling. Det er nå vi skal høste gevinsten, sier Alnæs.

For å sette ting i perspektiv kan det nevnes at Dolphin i 1996 hadde en omsetning på beskjedne seks millioner dollar. Omsetningen kom hovedsaklig fra leveranser til Sun. Dolphin regner imidlertid med at Sun allerede i 1998 vil bli forbigått i volum av leveranser til det gryende NT/Wolfpack-markedet.

Teknologien som Dolphin benytter i sine klyngekort og svitsjer er utviklet i Norge, og den norske biten av virksomheten er fortsatt svært engasjert, også på salgssiden. Tandem på sin side er ikke like aktive her til lands.

- Avtaler med OEMer inngås på internasjonalt plan, og styres fra USA. Vi konsentrerer oss om å selge komplette serverløsninger, sier administrerende direktør i norske Tandem, Tor Johansen, til digi. Han forteller at selskapet allerede har inngått avtaler med Compaq, SNI og Dell om leveranser av klyngeløsninger når Wolfpack kommer på banen. Det store spørsmålet er altså når dette skjer, og systemingeniør i Microsoft, Anders Føyen, bekrefter at det er en møysommelig og tidkrevende prosess Microsoft-utviklerne står overfor.

- Man vet hva man skal frem til, men prosjektet er svært omfattende. En enkelt programmerer kan anslagsvis programmere ti linjer kode per dag, men dette er marginalt når man tar i betraktning at hele programpakken trolig vil inneholde flere millioner linjer med kode, sier Føyen til digi.

Til toppen