Knallhard barnelærdom for Popit

Barneportalen Popit.no, der Jon H. Nordbrekken er hovedaksjonær, har fått dobbel nedtur. Dotcom-krasjet har blitt forsterket med kontrovers rundt barnereklame.

- Det er mulig det er en opptur generelt i reklamemarkedet på Internett. Men vi merker ikke så veldig mye til det. Det er fortsatt tøffe tider, selv om vi i 2003 kommer til å gå i pluss.

Det sier Erland Bakke som er leid inn som daglig leder i POPIT Media, selskapet som står bak en populær barne- og ungdomsportal på nettet.


Bakke sier han merker at annonsørene har større vegring i dagens marked enn de hadde for seks måneder siden.

- Dette tror jeg skyldes at det har vært mye mediestøy den siste tiden rundt markedsføring mot barn. Vi holder oss imidlertid godt innenfor lovverket med vårt lek-og-lær konsept, mener han.

Blant annet fikk statskanalen NRK mye kritikk på grunn av kommersialiseringen rundt den nyeste Blånisse-serien som ble sendt til jul. Og konkurrentene TV 2 innrømmer at klimaet blant annonsørene er blitt tøffere: Kanalen sa til reklamebladet Kreativt Forum i november i fjor at presset har økt i nær sagt all type reklame, fra barneprodukter, filmer, mobiltjenester, underholdning og spill, til fornøyelsesparker, pålegg og klær. Derfor har TV-kanalen flere ganger måttet stoppe flere reklameinnslag som ikke overholder forbudet mot å sende reklame rettet mot barn.

Popit er midt oppi disse problemstillingene med målgrupper i alderen 6-16 år.

Bakke er egentlig utleid fra Icon Capital Group for å rydde opp i et dotcom-selskap som har brukt mange millioner siden starten. 27 millioner kroner siden januar 2000 for å være nøyaktig.

I 2001 fikk selskapet et underskudd på åtte millioner kroner på en omsetning på 6,4 millioner kroner. 2002 ble dermed et restruktureringsår.

Investor Jon H. Nordbrekken eier 73 prosent av selskapet og den siste emisjonen på syv millioner kroner gikk i boks i mai 2002. Det håper Bakke skal holde inntil selskapet når balanse i driften

I år regner selskapet med å gå i balanse på rundt seks millioner kroner i omsetning. 80 prosent er annonseinntekter, mens resten kommer fra partnersamarbeid, blant annet fra Diplom Is som lagde sin egen Popit-is våren 2002.

Bakke har til nå kuttet 700.000 kroner i månedlige kostnader. Da han kom inn i fjor var det 14 personer i Norge, 1 i Sverige og 3 i Danmark.

Nå er den danske og den svenske tilstedeværelsen lagt ned. I tillegg forsvant syv ansatte i Egersund. Tjenesten blir likevel oversatt til både dansk, svensk og finsk av egne oversettere og i Egersund ligger det en teknisk avdeling på to ansatte.

I Norge har Popit.no rundt 160.000 unike besøkende (i realiteten antall nettlesere/browsere) som er innom tjenesten. I Danmark er det 110.000, mens det i Sverige ligger på rundt 60.000 og i Finland et sted mellom 20 og 25.000 besøkende i måneden.

Bakke hadde trodd at opprydningen i selskapet skulle vært ferdig før jul, men innrømmer at han trenger mer tid. På inntektssiden får selskapet inn inntekter på reklame, sponsorater/partnerskap og noe på SMS. Selskapet må være veldig nøye med hvilke kommersielle partnere de skriver under avtaler med.

Det er strenge regler på disse områdene, og reklamen skal i utgangspunktet ikke være salgsfremmende eller gi dårlig påvirkning for barn. Faktorer som godtroenhet, mangel på erfaring og lojalitetsfølelse skal heller ikke utnyttes blant de unge forbrukerne, noe som naturligvis gjør at Popit beveger seg i gråsonen hver eneste dag med sine reklamefinansierte tjeneste.

- Vi har sett på andre inntektskilder som brukerbetaling. Men det blir veldig vanskelig med faktureringen så lenge vi retter oss mot barn og unge som trenger foreldrenes tillatelse, sier Bakke.

Internasjonale aktører som Fox Kids og Disney, såvel som norske aktører som Dinolife og SOL med sin barnesider gjør at det blir trangt på Internett for en nordisk barnetjeneste.

- Ja, det er tøft akkurat nå, men vi skal nok greie å holde hodet over vannet. Et av problemene er at norske annonsører er rimelig navlebeskuende. Det er mye enklere å få for eksempel danske annonsører til å se på Norden som ett marked enn norske, mener han.

Til toppen