Kollektivtrafikk ser redning i WLAN-tjenester

Kollektivselskap i Europa og USA prøver ut WLAN-tjenester med internettilgang i ferjer, tog og buss.

Kollektivreiser kan være så mangt. Det kan være tett i tett med ståplasser og problemer med å puste ut, for ikke å snakke om å lese en bok eller en avis. Det kan også være sitteplasser store nok til å ha en bærbar PC på fanget, med andre ord en anledning til å få unna e-post og andre jobboppgaver.

Gitt at man greier å forestille seg muligheten av å avskaffe ståplasser, i hvert fall på ruter fra en halvtimes varighet og oppover, kan man la seg friste til å utvikle fantasien til å omfatte muligheten for å være online mens man kollektivreiser.

Det er ikke bare passasjerer som tenker seg dette. Flere kollektivselskap, spesielt tog og ferjer, eksperimenterer med løsninger.

Det største eksperimentet foregår i delstaten Washington i USA, der ferjelinjer med tolv millioner passasjerer i året er i ferd med å installere utstyr slik at de reisende kan starte surfingen mens de sitter i bilkøen og venter på å kjøre om bord, og fortsette i salongen under hele overfarten.

Andre forsøk pågår med tog, blant annet i Storbritannia (Great North Eastern Railway mellom London og Scotland), mellom Sverige og Danmark, i Canada og i California. I Paris skal et lokalt busselskap være i ferd med å forberede et eget forsøk.

Systemene for tog og ferjer bygges grovt sett etter samme modell. På toget eller ferjen utplasseres aksesspunkter som gir tilgang til et vanlig trådløst lokalnett, slik at passasjerene kan bruke standard WLAN-tilkopling fra sine bærbare PC-er eller PDA-er. Aksesspunktene i togsettet eller ferjen kommuniserer med tilrettelagte antenner, eventuelt supplert av satellitter. Servere i toget eller ferjen sørger for å gjenopprette forbindelsen i tilfelle brudd, for nødvendig mellomlagring av data slik at brukerne ikke merker signalbrudd, og for å velge antennen eller satellitten som gir den mest hensiktsmessige tilkoplingen til enhver tid.

Ferjene i delstaten Washington kommuniserer med spesielle antenner i 5,8 GHz-båndet, etter et opplegg som kan formidle data i opptil 30 Mb/s. Når pilotprosjektet er helt utbygget, regner man med at opptil 400 passasjerer kan gis internettilgang samtidig. Man kan regne med sperrer mot tunge nedlastinger og avansert multimedia, men vanlig surfing og e-post skulle gå forholdsvis greit.

Ferjesystemet i Washington er utviklet av et lite lokalt selskap, Mobilisa, og bærer den varemerkede betegnelsen «Wireless Over Water», forkortet WOW. Utviklingen er finansiert gjennom offentlig støtte på en million dollar. Det sikrer gratisbrukertilgang gjennom hele pilotperioden.

Det kanadiske selskapet PointShot Wireless kjører ett pilotprosjekt i Canada og to i California. De teknologiske utfordringene er langt større enn for ferjerutene i delstaten Washington. Togene henter signaler dels fra satellitt, dels fra spesielle antenner langs ruten, og et komplisert system sørger at passasjerene ikke merker overgangene og eventuelle korte avbrudd. De opplever dog svært varierende båndbredde på forbindelsen, fra noen ganger vanlig modemytelse og oppover, går det fram av redegjørelser i amerikanske medier som har prøvd ordningen.

Til toppen