Kom IT-bransjens krav i møte

Finansdepartementet har diskutert regler for avskriving av programvare med IKT-Norge.

Da regjeringens utkast til statsbudsjett for 2011 ble kjent, sa IKT-Norge seg skuffet over at regjeringen ikke rettet opp forskjellsbehandlingen som norske programvarebedrifter opplever når det gjelder avskrivningssatser for forskning- og utvikling.

Mens vanlig industri kan forholde seg til fastsatte satser for avskrivning, har selskaper som produserer immaterielle verdier opplevd det de oppfatter som urimelige krav fra skattemyndighetene, med andre normer for avskrivning og fradragsføring.

I formiddag hadde statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet et møte med IKT-Norge og aktører fra programvarebransjen for å diskutere dette sakskomplekset.

– Finansdepartementet har gjort en stor innsats for å bedre vilkårene for bedrifter som utvikler programvare, og kommet bransjen langt på vei i møte, sier prosjektdirektør Liv Freihow i IKT-Norge til digi.no.

Departementet var ikke villig til å endre lovverket, men kom derimot med en tolkningsuttalelse til Skattedirektoratet. Tolkningsuttalelsen angir hvordan forskning og utvikling i programvareselskaper skal behandles skattemessig. I en e-post til digi.no oppsummerer departementet sine hovedsynspunkter slik:

  • Det er driftsmidlets økonomiske levetid for utvikler, og ikke for eksempel teknisk levetid eller faktisk brukstid for kunden, som avgjør om egenutviklet dataprogram er et varig (aktiveringspliktig) driftsmiddel, og eventuell avskrivningsperiode.
  • For å ha gjennomførbare regler på dette spesielle området, mener departementet at det ved ligningen kan legges til grunn at kostnader til løpende eller periodisk innsats for å oppdatere et dataprogram i takt med den teknologiske utviklingen skattemessig normalt vil være å anse som vedlikehold. Oppdateringskostnadene kommer da til fradrag når de påløper.
  • Den løpende videreutviklingen av et dataprogram vil etter departementets syn normalt ikke innebære at det gamle programmet anses realisert og et nytt anskaffet. Motsatt dersom større endringer skjer over et relativt kort tidsrom, og bare en mindre vesentlig del av programmet før endringen er i behold.

– Slik vi ser det, innebærer dette at bedrifter må aktivere første versjon av en programvare som de utvikler. De kan altså ikke fradragsføre kostnadene ved å utvikle den første versjonen. Aktiveringstiden skal beregnes ut fra hvor lenge programvaren kan selges på markedet. Statssekretær Schjerva er enig med oss i at det normale må være tre år. Vi har tidligere opplevd at skattemyndigheter har forlangt avskriving over programvarens tekniske levetid, som jo er mye lengre, sier Freihow.

Det andre viktige punktet som departementet slår fast, er at det som gjøres på programvaren etter at versjon 1 er ferdig, skal anses som vedlikehold og skal følgelig kunne fradragsføres.

– Dette er oppdateringer og forbedringer som skal sikre at en programvare holder seg i verdi, det vil si at den fortsatt skal være konkurransedyktig i markedet, sier Freihow.

Denne tolkningen innebærer, etter det digi.no erfarer, en korreks Skatt Øst for utspill overfor enkelte norske utviklingsselskaper: Disse har fått varsel om endret likning fordi de gjennom mange år har praktisert avdrags- og fradragsregler i tråd med det Finansdepartementet nå slår fast skal gjelde.

– Alt i alt innebærer dette bedre vilkår for programvare bransjen, selv om vi ikke fikk gjennomslag for vårt forslag om lovendring, sier Freihow. – Vi venter at skattemyndigheter følger disse reglene. Vi vil invitere dem til dialogmøte, og vi vil lage en veiledning for bransjen om hvordan programvarebedrifter bør te seg framover.

Til toppen