Linux feirer 25 år i dag. Det har blant annet Suse markert med egne cupcakes. (Foto: unknown)

KRONIKK: Linux-jubileet

25 år med Linux – fremdeles åpen og mer spennende enn noensinne

Flere vil gratulere.

  • Linux

25. august er det et kvart hundreår siden Linus Torvalds annonserte ankomsten av et nytt operativsystem. Den gang beskrev han operativsystemet som ‘bare en hobby’, noe som skulle være åpent og fritt, ikke stort og profesjonelt.

25 år senere er operativsystemet, som ble kalt Linux av en av Linus sine kollegaer, portet til flere maskinvareplattformer enn noe annet operativsystem.

Så hvorfor, og hvordan gikk Linux fra å være en hobby til å bli verdens raskest voksende operativsystem?

Beskjeden start

For IT-studenter på 80- og tidlig 90-tall, var UNIX det foretrukne operativsystemet. Det var få klager: operativsystemet var kraftig og bød på funksjonalitet Windows ikke hadde, slik som multitasking. Men det var ikke gratis, så studenter kunne ikke bruke systemet hjemmefra. Minix var tilgjengelig, men i begrenset omfang, og i all hovedsak laget for undervisningsformål.

Minix kjørte på Atari, men da Intel slapp 80386-prosessoren, et minimum for å kjøre Linux, ble hjemmedata med en UNIX-variant tilgengelig for studenter.

Kommentaren er skrevet av Magnus Källkvist, territory manager Norden for Suse Linux.
Kommentaren er skrevet av Magnus Källkvist, territory manager Norden for Suse Linux. Foto: Suse

Linus bestemte seg for å gjøre sitt operativsystem gratis, slik at studenter kunne jobbe hjemmefra på sine PC-er, uten begrensningene til Minix eller kostnaden på UNIX:

Initiell interesse

Det var mye prat om det nye operativsystemet helt fra starten. Det var ikke noe stort team eller prosjekt, det virkelig smarte trekket var det enkle faktum at Linus bestemte at operativsystemet skulle være gratis.  Han vant raskt hodene og hjertene til utviklere over hele verden. Studenter og entusiaster startet å rette feil og legge til funksjonalitet, kun drevet av ønsket om å skape et fantastisk operativsystem.

 Ganske snart fattet UNIX-orienterte magasiner interesse for det nye systemet, og startet å skrive de første artiklene om Linux, noe som igjen skapte interesse fra kommersielle selskap. De så potensialet i et operativsystem som var like kraftig som UNIX, men gratis og åpent av natur. De smarteste utrustet studenter med maskinvare for å bistå utviklingsarbeidet.

Mens organisasjoner gradvis ble mer involverte i Linux, var (og er) Linus først og fremst interessert i teknologien – ikke forretninger og politikk. Selv i dag ønsker han ikke å godta en patch som ikke svarer på et teknisk krav. Samme hvem som måtte ønske det. Alt han ønsker er en best mulig Linux-kjerne, og tar bare inn kildekode som gjør Linux bedre.

Linux i bedriftene

Fra de første dagene til Linux håpte virksomheter at de kunne få UNIX gratis. Men Linux var ikke helt der ennå. Det var ikke robust nok, og det gjensto mye arbeid på teknologien.

Mange ønsket å utvide og tune sine interne systemer, noe som var vanskelig på Windows og UNIX. Av natur var disse lukket og lite fleksible for virksomheter med spesielle behov. Bindinger mot leverandør tvang også fram bruk av dyre UNIX og Windows-systemer.

Her stod Linux bak en stor omveltning da operativsystemet ble tilgjengelig for mer enn bare PC-er. Plutselig kunne Linux kjøres på kraftig maskinvare som DEC Alpha. På denne tiden ble Linux også kommersielt tilgjengelig, slik at virksomheter kunne bruke teknologien effektivt i stedet for UNIX og Windows.

Man forsto at Linux virkelig var blitt til noe da store maskinvareleverandører gikk ‘all in’ for å støtte Linux. På maskinvaresiden var IBM sin milliardinvestering i Linux et godt eksempel, og på programvaresiden markerte kanskje Oracle’s portering til Linux eller da SAP startet å gjøre sine systemer tilgjengelig vendepunktet.

Driveren bak digital transformasjon

Hvis vi tar ett steg tilbake fra teknologien et øyeblikk, er det viktig å se de omkringliggende kommersielle grunnene bak veksten i Linux.

I dag endrer digital transformasjon virksomheter og IT-infrastruktur totalt. Til gjengjeld, og i takt med at datamengdene som produseres og konsumeres vokser, øker markedet for virksomhetskritiske applikasjoner og analyseverktøy.

På grunn av dette skiftet flytter mange selskap dataene opp i skyen for å redusere kostnader og gjøre infrastrukturen mer effektiv. I dette bildet leverer Linux-løsninger sikkerheten og stabiliteten, og det er ikke uten grunn at skyleverandører som AWS og Microsoft Azure bruker Linux i sine datasentre.

I nær framtid vil Linux være overalt hvor selskap ønsker å bruke nettbaserte applikasjoner eller datalagring. Fordelene er klare: på grunn av interessen for Linux fra et stadig voksende antall utviklere, kommer oppgraderinger raskere enn proprietære programvareleverandører klarer. Det betyr blant annet at sikkerhetshull tettes raskere.

Hverdags-Linux

På sin egen måte har Linux blitt bedrifters foretrukne operativsystem. Men mannen i gata bruker også Linux hver dag, uten å være klar over det.

Kjører du for eksempel en BMW, bruker du Linux hver dag i form av alt fra navigasjonssystem til underholdningssystemet.

Hvis du bruker en Android-telefon, bruker du også Linux. Android kjører en Linux-kjerne som vedlikeholdes av Google. Det samme gjør en mengde andre smarte enheter som er i ferd med å bli en del av dagliglivet.

Linux ser ut til å lykkes i alle aspekter av vår daglige teknologibruk. Alt fra trådløse rutere til supercomputere og tilbake til smart-TV-er kjører Linux.

Moderne Linux

Hvis vi ser på 2016, er Linus fortsatt i førersetet, men han har en armada av folk som hjelper ham med Linux-reisen. Egne folk håndterer de enkelte subsystemene og håndterer en enorm kodemengde.

Hver patch må være skrevet rent og pent. Linus og hans folk aksepterer ikke et bidrag med mindre det forholder seg til disse kriteriene. Renheten i systemet som skapes av denne tilnærmingen er kanskje en av de største verdiene ved Linux.

Disse standardene og nøkkelprinsippene med å være åpen og gratis fra et kildekodeperspektiv var verdiene som tiltrakk seg mange utviklere i starten. Nå gir de samme verdiene selskaper og brukere beskyttelse for investert tid og penger i det lange løp.

For svært mange startet bekjentskapet med Linux som en hobby som dekke et behov i forbindelse med studiene. Denne hobbyen har siden utviklet seg til å bli en jobb og en givende karriere. Linux representerer en kontinuerlig strøm av integrasjon, forbedringer og verdensomspennende samhandling, som vil sikre suksess også i årene som kommer.

Så gratulerer med 25-årsdagen, Linux! For 25 år med eksellens, og mange mer som skal komme.

Les også: «Hobbyprosjektet» Linux er 25 år

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)
Til toppen