De fleste av IKT-utfordringene i Forsvaret kan bli løst hvis regjeringens langtidsplan blir vedtatt, mener generalmajor Odd Egil Pedersen. Her avbildet da statsminister Erna Solberg i 2014 besøkte det topphemmelige overvåkningsrommet hos Cyberforsvaret på Jørstadmoen. (Foto: Geir Olsen, NTB scanpix)

KOMMENTAR: Ny langtidsplan for Cyberforsvaret

Dette kan løse de fleste IKT-utfordringene i Forsvaret

KRONIKK: Det er heldigvis blitt en erkjennelse at IKT-virksomheten er for fragmentert, mangler ledelse og styring, skriver generalmajor Odd Egil Pedersen.

I 2012 besluttet Stortinget, etter anbefaling fra en rød-grønn regjering, å opprette Cyberforsvaret. Fredag foreslo en blå regjering å fortsette utviklingen mot et sterkt kyberforsvar i Norge.

Langtidsplanen kan løse de fleste av IKT-utfordringene våre, skriver sjef Cyberforsvaret, Odd Egil Pedersen.
Langtidsplanen kan løse de fleste av IKT-utfordringene våre, skriver sjef Cyberforsvaret, Odd Egil Pedersen. Bilde: Forsvaret

Anbefalingen fra Regjeringen sammenfaller med det forsvarssjefen har presentert i det fagmilitære råd, og også de utfordringene og løsningene jeg selv har sett over de snart tre årene jeg har tilbrakt som sjef Cyberforsvaret.

Det er heldigvis blitt en erkjennelse at IKT-virksomheten i Forsvaret er for fragmentert, mangler ledelse og styring, og har potensial for å bli atskillig mer effektiv og bedre til å levere tjenester til Forsvarets behov.

Samtidig har også Cyberforsvaret et forbedringspotensial som en operativ leveranse. Vi skal levere sikre og effektive IKT- og sambandsløsninger til Forsvaret, med prioritet til operasjoner.

Viktig som anbefalingene i Langtidsplanen er for Cyberforsvaret, så er de også viktige for hele Mjøsregionen. De anbefalingene som Regjeringen presenterer vil kunne realisere en ambisjon som mange har hatt lenge om en sterk IKT-sikkerhetsregion rundt Mjøsa. En region hvor operative IT-miljøer, forskningsmiljøer og utdanningsmiljøer sammen kan bidra til å produsere kritisk kunnskap og kompetanse som kommer regionen, men også hele landet til gode.

Usminket bilde

I et foredrag i Oslo Militære Samfund i februar 2014 presenterte jeg et usminket bilde av utfordringene som preger IKT- og cyber defence i Forsvaret. Kort oppsummert var min vurdering da at vi har for mange aktører på området, er for geografisk spredt og at vi driver investeringsvirksomheten på en for tidskrevende og for kostnadskrevende måte.

I tillegg fører antall aktører til at virksomhetsområdet er uten helhetlig ledelse og styring, noe som medfører unødvendig tidstyveri og unødig ressursbruk, både i form av penger og arbeidskraft, for å få fremdrift.

Disse problemstillingene blir i stort adressert av langtidsplanen som Regjeringen presenterte fredag. Jeg gjengir raskt de viktigste endringene som foreslås. 

  • Forsvaret får én IKT-organisasjon som har hovedsete på Jørstadmoen utenfor Lillehammer.
  • Forsvarets skal styrke sin evne til defensive kyberoperasjoner – evnen til å styrke digital beskyttelse og sikkerhet for systemene som understøtter våre operative styrker, IKT-systemer og forvaltningssystemer.
  • Cyberforsvaret skal utvikles videre som bidrag til beskyttelse av samfunnet mot kybertrusler.
  • Ansvarsfordeling internt i forsvarssektoren (alle etatene i forsvarssektoren har IKT-organisasjoner) skal utredes videre i tiden som kommer.
  • Det skal utredes om Cyberforsvaret skal levere graderte og robuste IKT-tjenester også til andre samfunnssektorer.
  • Samarbeidet mellom Forsvaret og politiet innenfor IKT-området skal videreutvikles.
  • For å redusere kostnader og for å styrke evne til å operere sammen med allierte vil Forsvaret fremover velge IKT-løsninger som er utviklet og som videreutvikles i rammen av NATO.
  • Flernasjonale løsninger for forskning- og utvikling, fremskaffelse, drift- og vedlikehold innenfor IKT skal prioriteres.
  • Sikkerhetskultur og systemsikkerhet skal ha fokus og utvikles videre.
  • IKT-bortfall og digitale trusler skal øves og trenes i rammen av Forsvaret, forsvarssektoren og med relevante allierte og partnere.

Dersom langtidsplanen blir vedtatt vil vedtakene som skisseres bidra til å løse de fleste av utfordringene som preger IKT-virksomheten i Forsvaret.  

Fremtidsrettet

Vi vil da få en effektiv og fremtidsrettet organisasjon som har potensial for å imøtekomme utfordringen med å styrke den operative evnen og samvirket til Forsvarets avdelinger, styrke sikkerheten til systemene som er i bruk og samtidig har styringskraft og styringsevne til å håndtere fremtidens utfordringer.

Når generalmajor Roar Sundseth i sin tid tegnet en visjon for Cyberforsvaret var det innenfor rammen at Forsvaret trengte en organisasjon som var rustet til å håndtere fremtidens utfordringer. Trusselbildet i kyberdomenet utvikler seg raskt, og er man utelukkende rustet for dagens trusler vil man alltid ligge et steg bak trusselutviklingen.

Operativt krigføringsdomene

Samtidig er det forventet at NATO ved neste toppmøte vil erkjenne kyberdomenet som et operativt krigføringsdomene.

Det vil stille ytterligere krav til Norges og Forsvarets evne til å ivareta ikke bare egne utfordringer, men også ha forutsetning til å støtte alliansen dersom kriser skulle oppstå.

Det har vært mye motstand og mange sverdslag mot Cyberforsvaret siden vi ble opprettet for fire år siden. Regjeringen har lagt frem en plan som åpner for nye utfordringer. Vi må flytte mange av våre ansatte, og vi skal bygge noe nytt og større samtidig som vi må opprettholde våre daglige leveranser og overføre deler av virksomheten vår til nye aktører.

Samtidig gir langtidsplanen oss gode muligheter for å løse problemer som har preget mine ansatte, Forsvaret og den politiske ledelsen over mange år. Jeg håper det endelige resultatet av den videre politiske behandlingen blir en robust og handlingskraftig IKT-organisasjon i Forsvaret som evner å ivareta Forsvarets operative så vel som forvaltningsmessige behov, og som har kraft nok til å understøtte den videre teknologiske utviklingen av Forsvaret innen rammen av sikkerhet og effektivitet.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen