Illustrasjonsfoto. (Bilde: NTB Scanpix/Heiko Junge)

Fem forslag til hva som må gjøres for å digitalisere Norge i 2017

Ved innledningen til 2016 fokuserte Regjeringen på at vi nå sto ovenfor en betydelig omstilling av norsk økonomi. Det var fallende oljeinntekter og økte importutgifter som var årsaken, i tillegg til den fremtidige utfordring som ligger i «aldringen» av befolkningen. IKT og annen teknologi ble i liten grad nevnt som en årsak til, eller løsning på, denne utfordringen. 

Et tilbakeblikk på 2016

Hva skjedde da i 2016? I følge SSB har veksten i arbeidsledigheten flatet ut. Den ligger nå på i underkant av 5 %, og en kan forvente at den ikke øker spesielt i 2017. Regjeringen vil si at det viser at deres politikk virker.

Men det er et annet tall som er minst like interessant, nemlig hvor mange nye arbeidsplasser som ble skapt. Tallene er ikke klare ennå, men en må forvente at det ligger på rundt 8000, hvorav ca. 2/3 i offentlig sektor.  Dette er dramatisk forskjellig fra hva som skjedde under regjeringen Stoltenberg II. Da ble det hvert år skapt ca. 55 000 nye arbeidsplasser, hvorav ¼ i offentlig sektor.

Nå er det ikke helt rettferdig å sammenligne disse tallene: Stoltenberg styrte i en oppgangsperiode i norsk økonomi; Solberg i en nedgangsperiode. Men tallet for nye arbeidsplasser er uansett viktig å ta med seg inn i vurderingen av det andre som skjedde:

For første gang på over 20 år utgjør offentlig sektor mer enn 50 % av brutto nasjonalprodukt. Det forklares – helt riktig – med at oljeinntektene faller, og at utgiftene i offentlig sektor øker. Denne økningen er villet fra Regjeringens side, fordi den reflekterer de investeringene som en foretar i samferdselssektoren, og som bidrar til å skape nye arbeidsplasser. Dette er derfor kun et øyeblikksbilde, og vil ikke være et varig fenomen. Sier Regjeringen.

Å drive motkonjunkturpolitikk i en situasjon hvor økonomien sliter, er riktig. Å satse på «infrastruktur-tiltak» i form av vei og jernbaneutbygging, har tradisjonelt vært riktige virkemidler. Men det bygges veier på Østlandet, og arbeidsledigheten befinner seg på Vestlandet, så helt treffsikker er ikke denne politikken.

Er dette de riktige tiltak for dagens utfordringer? Vil ikke satsing på IKT, forskning og gründervirksomhet være viktigere for fremtidens arbeidsliv?

Felles for alle politiske partier er at de tilbyr gårsdagens løsninger på morgendagens utfordringer.

Da Regjeringen Solberg tiltrådte i 2003, var noe av det første de gjorde å trekke tilbake Regjeringen Stoltenbergs næringsmelding om »Et mangfold av vinnere» – angivelig fordi den ikke inneholdt nok om hvordan IKT kan bidra til ny vekst. I stedet fikk man en Produktivitetskommisjon, en utredning om bruk av oljepenger (Thøgersen-utvalget) etc.  Alle rapportene er meget gode, men Regjeringen har lagt seg på en linje som ikke tar hensyn til faglige råd, enten de kommer fra økonomer eller teknologer. I stedet har uttak fra oljefondet økt, produktiviteten stagnert, og nye arbeidsplasser uteblitt.

I statsbudsjettet for 2017 er all kostnadsvekst over offentlig sektor, dekket inn med inntekter i form av overføringer fra oljefondet. «Det er ikke bærekraftig at Stortinget kompenserer for økte kostnader bare ved å justere inntektssiden. I stedet må de kutte på begge sider i budsjettet. …. En kraftig satsing på teknologi og digitalisering er nødvendig. Det vil utvikle et næringsliv som skal betale fremtidens skatter, og det vil redusere nivået på offentlige utgifter på både kort og lang sikt. Det haster.”, sier Abelia.

Høsten 2017 er det Stortingsvalg. Da kan det bli regjeringsskifte med Jonas Gahr Støre som ny statsminister i en Arbeiderparti-dominert regjering. Vil da alt bli så mye bedre? Det har vakt en viss oppsikt – og oppmuntring – at Støre har gitt uttrykk for at han i større grad vil ta digitaliseringen på alvor når han blir statsminister, og at han vil knytte til seg seg et råd bestående av «digitale rådgivere». Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 inneholder imidlertid ingen klare signaler om IKTs betydning for å skape nye arbeidsplasser eller for å effektivisere offentlig sektor.

Felles for alle politiske partier er at de tilbyr gårsdagens løsninger på morgendagens utfordringer.

Utfordringene for 2017

Hva er utfordringene fremover? Statsminister Erna Solberg sa i sin nyttårstale at  «velferdsstaten må finansieres». Her er fem forslag til hvordan den skal finansieres i fremtiden.

Privat sektor

I en rapport som Teknologirådet har utarbeidet i samarbeid med en rekke andre land, fremgår det at 33 % av alle arbeidsoppgaver her i landet vil kunne bli erstattet med robotisering. Dette er en høyere andel enn i Sverige og USA. Utfordringene er derfor store både i form av hvilke konsekvenser dette har for det eksisterende arbeidsmarked, men også for hvordan de skal kunne gi nye arbeidsplasser.

Teknologiutviklingen er i dag akselerende med en stadig hurtigere utvikling av avansert teknologi i form av større datakraft og flere funksjoner i smarttelefoner, klokker og annen kroppsnær teknologi, maskinlæring, Big Data og prediktiv analyse etc.

Denne teknologiutviklingen vil gjennomsyre alle bransjer og alle ledd i verdikjeden, fra produksjon til distribusjon, fra forretningsmodeller til avanserte brukerdialoger

Denne teknologiutviklingen vil gjennomsyre alle bransjer og alle ledd i verdikjeden, fra produksjon til distribusjon, fra forretningsmodeller til avanserte brukerdialoger. Til syvende og sist vil den kunne robotisere ikke bare arbeidsoppgaver som produserer varer og tjenester, men også ulike typer kunnskapsbaserte tjenester.

Omstilling er derfor viktig. Men viktigst er hva vi skal omstille oss til. Norge har en eksportrettet økonomi, og den største industrien, bortsett fra olje- og gass, er den tjenesteytende næring. Det er nettopp i disse tjenesteytende næringer teknologiutviklingen vil ha størst effekt. Det er nå i ferd med å vokse frem et globalt marked for kompetanseintensive produkter og tjenester. Dette er den type varer og tjenester norske virksomheter har de beste forutsetninger for å lykkes med i internasjonal konkurranse. Det er dette jeg tidligere har kalt «vitevarer», altså kombinasjonen av viten/kunnskap og teknologi for å skape internasjonalt konkurransedyktige kompetanseprodukter. Eksempler på dette kan finnes innenfor både offentlig sektor (for eksempel velferdsteknologi) og privat sektor (for eksempel innenfor klimaområdet som meteorologi). Denne teknologiske utviklingen representerer derfor store muligheter for norsk næringsliv.

Men for å lykkes må det samarbeid, nettverksbygging og kunnskapsdeling til, slik det nå er tatt initiativ til blant flere små, mellomstore og store bedrifter i et Digitalt Norway. 

Men også Regjeringen må ta grep. I en rapport fra Teknologirådet fra i fjor som bærer den megetsigende tittel Luksusfellen – omstillingen i en oljeøkonomi, foreslås det en rekke tiltak:

  • Tiltak 1: Utarbeide en nasjonal næringsstrategi over hvor Norge kan lykkes internasjonalt basert på vår kompetansebase, teknologiutviklingen, samt hva som vil prege fremtidens globale markeder.  Både Finland, Tyskland og Storbritannia har gjennomført liknende strategiarbeider. «Strategien bør også bidra til å fremme en mer diversifisert næringsstruktur, og til å sikre at omstillingspolitikken favner bredere enn kun å forsøke å gjøre oss bedre innenfor områder der vi allerede er gode», sier Teknologirådet.
  • Tiltak 2: Revidere virkemiddelapparatet. Som et ledd i dette arbeidet vil de også spisse og revidere det apparatet en har i dag til å støtte innovasjon og gründervirksomhet. Dette bør omfatte muligheten for færre og mer effektive virkemidler. «Det bør også undersøkes om virkemiddelapparatet er fornuftig utformet med hensyn til å støtte gründervirksomheter med lite egenkapital, om det er godt nok innrettet for å fremme kommersialisering av FoU-prosjekter, og om praksisen med sektorsatsinger fra enkeltdepartement bør avvikles slik at virkemidler i større grad kan sees i sammenheng».

Offentlig sektor

Beveger vi oss over til offentlig sektor er utfordringene de samme, nemlig å ta i bruk de mulighetene som den teknologiske utvikling gir:

Teknologiutviklingen i form av smarttelefoner og «Internet of Things», gjør det mulig for innbyggere og næringsliv selv å utføre tjenester som i dag leveres av offentlig sektor. Velferdsteknologi kan for eksempel føre til at pasienter med kroniske lidelser selv kan overvåke sin helsetilstand i dialog med digitale tjenester i helsesektoren, fremfor selv å oppsøke lege eller helsetjeneste.

Formidling av offentlige data på tvers av sektorer, innsynstjeneste og avanserte brukerdialoger, gir etatene større muligheter til å utvikle personifiserte tjenester tilpasset den enkeltes behov. Maskinlæring vil i stadig større utstrekning gi feedback til både etater og innbyggere slik at de kan stadig forbedre og utvikle sitt tjenestetilbud.

Bruk av Big Data og prediktiv analyse vil bidra til å redusere trygdesvindel, forebygge kriminalitet og redusere økonomisk kriminalitet

Bruk av Big Data og prediktiv analyse vil bidra til å redusere trygdesvindel, forebygge kriminalitet og redusere økonomisk kriminalitet. Resultatet blir forebyggende, i stedet for reaktive handlinger når trygdemisbruket, den kriminielle handlingen, eller skattesvindelen allerede har skjedd.

Også på dette området må det iverksettes en klar handlingsplan:

  • Tiltak 3: Det bør utvikles et felles målbilde for fremtidig bruk av IKT for å utvikle og effektivisere offentlig sektor. Et slikt målbilde ble forsøksvis laget for noen år siden. Det tok utgangspunkt i nettopp den problemstillingen som er skissert av Teknologirådet: En tredjel av alle kunnskapsbaserte arbeidsoppgaver vil bli automatisert innen 2020.  Difi er i disse dager i ferd med å lage et slikt målbilde i samarbeid med etatene.  Forhåpentligvis tar dette arbeidet utgangspunkt i det som i sin tid ble laget.
  • Tiltak 4: Etablere en kunnskapsarena i likhet med det den private sektor har etablert – Digital Norway. Det finnes flere slike kunnskapsarenaer i offentlig sektor allerede i dag, de fleste i regi av Difi. Men det trengs en arena som er nøytral, som ikke bare samler offentlig sektor, men også akademia og IKT-leverandører. Slik kan en oppnå fruktbar meningsutveksling mellom fagfolk og beslutningstagere, og dele felles målsetning slik Digital Norway gjør.
  • Tiltak 5: Foreta en opprydning av rollefordelingen mellom offentlig og privat sektor. Staten inntar mange ulike roller: Som innkjøper, som leverandør og som regulatorisk myndighet. Det betyr at de i mange sammenhenger utgjør rollen som markedsaktør, ofte i direkte konkurranse med statlige aktører. Men i praksis etterleves ikke dette. Et eksempel er statens innsynsløsning på eiendomsinformasjon. Dette var i utgangspunktet et gratis tilbud til innbyggerne, men er senere blitt endret for å møte behovet fra banker og eiendomsmeglere.

I sum vil de 2 første tiltakene skape nye arbeidsplasser i privat sektor, de neste 3 tiltakene vil redusere kostnadene i offentlig sektor, samtidig vil det skape nye arbeidsplasser i privat sektor.

Dersom Regjeringen iverksetter disse 5 tiltakene, får Norge et godt nytt år i 2017! 

Arild Haraldsen har bidratt til digi.no med debatt, kommentarer og bokanmeldelser i mange år. Haraldsen var tidligere adm dir i NorStella, og i den anledning ansvarlig for Samhandlingsarenaenen i forskningsprosjektet Semicolon. Nå selvstendig konsulent med oppdrag innen strategisk bruk av IKT, foredrag og debattleder. Haraldsen har skrevet en rekke fagbøker innen sitt område.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen