Mange norske bedrifter har nok mer komplekse IT-løsninger enn de strengt tatt har behov for, om ikke fullt så voldsomme som anlegget i illustrasjonsbildet. (Bilde: Colourbox)

Norske bedrifter tar fortsatt feil avgjørelser om egen IT

Hassan Zouhar tar i denne kommentaren et oppgjør med unødvendig IT-kompleksitet i bedriftene.

Innlegget er skrevet av frilansjournalist og rådgiver Hassan Zouhar (@hassanzouhar).
Innlegget er skrevet av frilansjournalist og rådgiver Hassan Zouhar (@hassanzouhar). Foto: Privat

I 2016 skulle man tro at de aller færreste bruker ressurser på å implementere egen infrastruktur for e-post eller andre tjenester, men mens du leser denne teksten kan du med visshet vite at et eller annet sted i Norge står en server og sørger for økte kostnader og økt kompleksitet for et selskap som egentlig ikke trenger den.

Det er virkelig på tide å vurdere dine IT-leveranser etter nye kriterier. 

Den siste IT-konsulenten

Da jeg startet i IT-bransjen var en av de første tankene som slo meg at vi kontinuerlig jobbet med å gjøre oss selv overflødige. Jeg pleide å spøke med at det er to grunner til at en kunde ikke kontakter deg: den ene er at systemet fungerer så bra at de ikke trenger deg.

Den andre er at de ser seg om etter en ny leverandør.

Selv utsagnet bærer et snev av sannhet, så presenterer det et problem for mange konsulentbedrifter rundt om i det ganske land. For hva er det du betaler for, og hva er det egentlig «IT Leverandøren AS» tjener penger på?

Den «gamle» modellen

For konsulenthus og tjenestetilbydere som spesialiserer seg på SMB markedet har inntjeningsmodellen vært den samme siden den første datamaskinen ble solgt her til lands: 

Selg og implementer. Ta en kopp kaffe og vent på at ting feiler.

Det høres nok litt forenklet ut, og det er det nødvendigvis også. Det som dessverre er sant, er at for en bedrift så er unødvendig hardware en kostnadsmessig «tikkende bombe». Det er ikke snakk om den kommer til å feile, det er snakk om når. 

Og når den feiler, hvem er det som må bære kostnaden? Jo, det er din bedrift. Samme hvordan det pakkes inn er den reelle kostnaden ikke timesprisen til konsulenten som får oppgaven med å rette opp i feilen, det er tiden som brukes til å vente.

Nedetiden, tiden hvor dine ansatte ikke får gjort jobben sin. 

Populært kalles dette for å «holde lysene på», en tilnærming til IT som en kostnadsdriver og ikke en forretningsfunksjon.

De grunnleggende behovene

Behovene til små og mellomstore bedrifter er stort sett de samme om man er en rørleggerbedrift eller et regnskapskontor, om man ser bort fra fagapplikasjoner er det samhandling/kommunikasjon og dokumentproduksjon som står for brorparten av IT-behovene. 

De store selskapene som Microsoft, Google, Dropbox, Box og Amazon for å nevne noen, har alle investert enormt mye i sin infrastruktur for å tilby nettopp slike skytjenester til et  stadig bredere publikum. 

Likevel ser vi fortsatt bedrifter med 4-5 ansatte og oppover som implementerer egen infrastruktur, eller som betaler overpris for halv-automatiserte tjenester med argumentet at «å overlate data til store selskaper er skummelt», kun for å tilby tjenester som e-post, fil og adgangskontroll til sine ansatte. 

Dette er i stor grad selskaper som hadde vært bedre tjent, med å sette sine tjenester ut og fokusere mer ressurser på å videreutvikle sine IT-tjenester til å bli en viktig utviklende del av forretningsdriften.

Omstillingen

Det er ikke slik at alle leverandører til dette segmentet har samme forretningsmodell. Men det de fleste har til felles er en «teknisk gjeld» som er vanskelig å bli kvitt fordi den understøtter brorparten av bunnlinja til selskapet.

Den «tekniske-gjelden» i dette scenarioet består i hovedsak av leverandørens egen infrastruktur som leverer overprisede tjenester til sine kunder, samt kundenes egen infrastruktur som igjen genererer inntekter for leverandørene.

Om man over natta fjerner behovet for feilretting, fornyelse og utvidelse av denne typen infrastruktur så er det kroken på døra for mange av disse selskapene, de har rett og slett ikke pondusen til å ta det kortsiktige tapet det vil bety for de.

For omstillingen betyr for mange at man må si fra seg det som tidligere var det som gav til salt i maten.

Og det smaker ikke så godt for eiere og aksjonærer, ei heller for konsulentene som vet at løsningen ikke er optimal for din bedrift, men som ser seg tvunget til å fortsette å selge den, drifte den og utvide den.

Men det man får tilbake om man klarer å omstille seg er mer verdt, for både kundene og leverandørene. For når man snur på problemstillingen og ser på hva det er bedrifter trenger så er det ikke en reaktiv IT-avdeling.

For selv om den er intern eller ekstern, så skal den bringe verdi til selskapet i form av bedre verktøy for å utføre de oppgaver den har.

Kortreist IT = Dyrere IT?

Tidligere kunne man argumentere for at tjenester som ble levert lokalt også ble supportert lokalt og at «små» bedrifter ofte kunne bli «glemt» eller oversett av disse enorme multinasjonale selskapene.

Man kan nok si at dette på et tidspunkt medførte en viss grad av riktighet, men slik er det ikke lenger. Skytjenester har vokst over de siste årene og sliter ikke lenger med de samme barnesykdommene som tidligere kunne brukes som argumenter mot de.

Misforstå meg rett, det er ikke slik at skyløsninger er uten sine egne problemer og har med seg sin egen form for kompleksitet, men det blir, i mindre grad enn før, ditt problem, eller mer konkret, din kostnad. 

Stort marked

Ifølge tall fra SSB så har 8 av 10 bedrifter i Norge færre enn 5 ansatte, mens 90 000 bedrifter har mellom 5 og 50 ansatte. 

Til sammenligning er det kun 0,1 prosent av bedriftene i dette landet som har over 250 ansatte.  Og det er først når du begynner å krabbe oppover mot 0,1 prosenten at du trenger å tenke annerledes når det gjelder IT. 

Dette betyr at det er et stort marked der ute for bedrifter som evner å ta omstillingen og la den spille til sin fordel, både for seg selv, sine aksjonærer og bedriftene som daglig er avhengige av de for å betjene sine kunder og ansatte. 

Det er med andre ord et stort marked her til lands for selskaper som evner å omstille seg fra å selge egne «lokale skytjenester» og on-prem infrastruktur, til å være brokere for skytjenester og tilby den grad av support og fornyelse som selskaper trenger.

Det kundene er på jakt etter er i all enkelhet tjenester som fungerer til en pris de kan leve med. 

Hvordan gjøre de riktige valgene

Den britiske filosofen Alan Watts sa en gang at  «Å forsøke å definere seg selv er som å prøve å bite sine egne tenner». 

Det er riktignok ikke så komplisert når det kommer til å definere bedriften din, men for en liten bedrift uten en dedikert teknisk ansvarlig er det så og si umulig å skaffe seg en full oversikt over alle muligheter og tilgjengelige tjenester og leverandører for å fatte en kvalifisert avgjørelse.

Derfor er det viktig å finne en IT-leverandør som er proaktiv og som alltid vurderer de beste alternativene for din bedrift uten å være bundet av egen teknisk gjeld og føringer lagt av investeringer i kostbar maskinvare.

Tenk på bedriftens IT behov som en behovspyramide hvor lokal infrastruktur og halv-automatiserte skytjenester alltid er på toppen, og dermed er siste utvei.

Et annet og kanskje det viktigste punktet er at om din IT-leverandør ikke til enhver tid jobber med deg for å øke effektivitet og senke kostnader så er det kanskje på tide på bytte?

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)
Til toppen