Vi opplever eksponensiell vekst i antallet brukere og servere på Internett idag. Nettet preges av massive og langsiktige investeringer, frykt hos tradisjonelle aktører i næringslivet, et vanvittig utviklingstempo, lav inntjening, og politikerere, myndigheter og legfolk som frykter eller ikke orker å sette seg inn i og ta stilling til ny teknologi. I sin barndom var Internett et traust og trygt nettverk for militære og akademikere. Nå som Internett har nådd puberteten er det, mot sin vilje, tildelt jobben som ryggraden i informasjonsrevolusjonen og har sine pubertetsproblemer.
Digi-redaksjonen vil følge utviklingen av det kommersielle Internett og komme med nyheter, artikler og analyser som kan være nyttig for den norske tele- og databransjen.
Det finnes grovt sett tre typer kommersielle aktører på Internett: byggere, selgere og informanter.
Byggere
Den første typen, personer og firma som er med på å bygge infrastrukturen på Internett, har høy omsetning på Internett allerede idag. Utfordringen for disse er de høye investeringskostnadene som kreves for å ruste opp Internett i takt med den voldsomme vekst i antall brukere og servere knyttet til Internett.
Denne kategorien innebærer en kjempemulighet for tele- og databransjen i og med at det går med mye tele- og datarelatert utstyr for å utruste den nye informasjonsmotorveien. Internett er for tiden den sterkeste drivkraften for høyteknologibransjer. Folk skal ha PC, modem og programvare for å komme seg på Internett, bedrifter skal ha servere og programvare for å knytte bedriften til Internett, aksessleverandører skal ha store mengder datautstyr for å bygge opp kapasitet til å takle den økende trafikken på Internett. Ikke minst trengs det en vanvittig utbygging av selve teleinfrastrukturen.
Handelsfolk
Den neste typen er organisasjoner som selger varer og tjenester via Internett. Få tjener penger på handel via Internett pr. idag. Trygge og enkle betalingsmekanismer, inhomogene målgrupper, og generell teknologisk skepsis gjør at handel på nettet ennå ikke har tatt av. Data- og høyteknologiprodukter er blant de få varegrupper som selges i volum over Internett. Hovegrunnen er at målgruppen på Internett til nå har vært datakyndige folk som stort sett er interessert i data og teknologi. Andre produkter som selger bra på Internett er CD og video.
Dog, det produktet som utpeker seg som fremtidens handelsvare på Internett er programvare. Selve produktet egner seg ypperlig for distribusjon over nettet. Forbrukere kan få varen sin over Internett i løpet av minutter. Bill Gates, styreformann i Microsoft, spår at programvare vil bli solgt og distribuert primært via Internett. Betalings- og tyvkopieringsproblematikken er største hindrene for programvaresalg over Internett.
Et aspekt ved Internett er at det kreves moderate investeringer for å sette opp en butikk på Internett. Derfor vil vi nok få se nye aktører som prøver seg med Internett som primære salgskanal og distribusjonsmedium.
I denne sammenheng er det stort kommersielt potensiale for de som kan lage de kommersielle, elektroniske samfunn eller markedsplasser. Tunge telebedrifter har i denne sammenheng en meget god mulighet. I Norge gjør Telenor en rimelig bra jobb med å utvikle sitt elektroniske samfunn.
Informanter
Siste kategorien er informantene, som har en kjempeutfordring: å få betalt for sine tjenester. Internett har historisk sett vært et medium hvor alt innhold er gratis. Å endre denne kulturen tar tid, men ting er på gli og endel aktører får allerede betalt for sitt innhold.
Det er en stor utfordring å få betalt for forbrukerrelatert innhold, mens det er enklere å få betalt for businessrelatert innhold. Bedrifter, organisasjoner og profesjonelle er vant til å betale for informasjon så fremt kvaliteten er god. Dårlig kvalitet og suspekt innhold har preget Internett, fordi de vanlige tersklene mot allmenn publisering ikke gjelder på Internett. Dette har gitt Internett et dårlig rykte og gjort det vanskelig for organisasjoner med kvalitetsinnhold å få profilert sitt innhold slik at kunder ser det.
Videre er det et problem at store publiseringsaktører og folk som sitter på verdifullt innhold, er redd for tyvkopiering. Internett er bygd opp ved gratis kopiering og distribusjon av innhold. Dette er marerittet til bedrifter som lever av sitt innhold, og de venter med å legge sin informasjon på Internett til det finnes mekanismer som sørger for at de får betalt for sine varer og tjuvkopiering ikke er mulig.
Mange informanter som opererer i tradisjonelle medier, er redd for å kannibalisere sine egne produkter. De lever av vellykkede produkter i print som de ikke ønsker å undergrave med nettversjoner som ikke kaster av seg. Nettversjonene er utvannete kopier av printversjonen og mulighetene som online publisering åpner for, blir ikke fullt ut utnyttet. Jeg tviler på at det er fornuftig strategi. Det er tross alt bedre å kannibalisere sitt eget produkt i en overgangsperiode enn å la andre aktører bygge opp et merkenavn på det som kan bli fremtidens medium.
Annonsering
Helt til slutt finnes problematikken med annonsering på Internett. Fordi betaling av innhold ennå ikke er særlig utbredt, er annonsering beste mulighet til å tjene penger på Internett for mange informanter.
Til nå har et viktig problem med annonsering på Internett vært at man når for små og spredte målgrupper. Dette endrer seg i tråd med den vanvittige veksten i antall brukere og at annonsører oppdager at Internettbrukere er attraktive forbrukere. Et annet problem har vært at annonsering på Internett er så nytt at måling av annonser har vært vanskelig. Derfor har annonsevolumet på verdensbasis vært lavt i forhold til andre medier. Denne situasjonen er iferd med å endre seg. Standarder for måling av annonser etableres og store annonsører begynner å få øynene opp for mediets unike muligheter. Annonsevolumet på Internett anslås til å vokse med vanvittige 600 prosent årlig på verdensbasis de neste par årene. Mulighetene for å treffe og kommunisere med spesifikke målgruppen på Internett overgår mulighetene i tradisjonelle medier.
Utfordringer
Internetts utfordringer er dels teknologiske og dels kulturelle. De teknologiske problemene som kapasitet, overføringshastighet, betalingsproblematikk, og sikkerhet er iferd med å løses. Derimot er det tyngre å endre de kulturelle utfordringene som å få betalt for sin dyrebare informasjon, å få folk til å handle via Internett, å få det store flertall av mennesker på Internett, å få tunge leverandører til å tørre å legge sitt innhold på nettet osv.
Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at alle bedrifter, organisasjoner, myndigheter, arbeidsgivere, og arbeidstakere bør ta stilling til Internett, vurdere hvordan det vil påvirke dem og ta nødvendige steg for å tilpasse seg den nye virkeligheten som vi etterhvert ser konturene av. Nøling, fortrenging eller handlingslammelse er ikke å anbefale. De eneste som faktisk ikke bør bekymre seg i det hele tatt, er forbrukerne. De kan lene seg tilbake og vente på at næringsliv og organisasjoner aggressivt kjemper om deres gunst.
