Kommunene frustrert over bredbånd

Seks av ti ordførere og rådmenn er misfornøyd med bredbåndstilbudet.

Seks av ti ordførere og rådmenn er misfornøyd med bredbåndstilbudet. Misnøyen er størst i de minste kommunene, viser ny undersøkelse.

To av tre ordførere og rådmenn i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere mener at bredbåndstilbudet ikke er godt nok. Til sammenligning svarer 77 prosent i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere at tilbudet er tilfredsstillende, ifølge undersøkelsen fra Høykom, Norges forskningsråds program for bredbåndsbaserte tjenester.

– Jeg tror frustrasjonen ute i kommunene skyldes høye ambisjoner kombinert med at det ikke er bygd ut nok bredbånd, sier programkoordinator Vemund Riiser i Høykom til Nationen.

Myndighetene har lagt opp til at bredbåndsutbyggingen skal være markedsstyrt. Det har ført til at Norge har god bredbåndsdekning. Ulempen er imidlertid at ulønnsomme områder i grisgrendte strøk faller utenfor.

Blant de misfornøyde er rådmann Jon Gjæver Pedersen i Flesberg kommune i Numedal. Der har kommunen måttet ta saken i egne hender og inngått avtale med fire lokale e-verk om leveranse av bredbåndskapasitet. Tjenesten gjelder kun for kommunale virksomheter.

Pedersen viser til at hans kommune ligger bare 20 minutter fra Kongsberg, men er likevel langt unna nærmeste Telenor-sentral. Bredbåndsleverandører tilbyr tjenester også i grisgrendte strøk, men prisnivået er ifølge Pedersen «hinsides det en kan betale». Utjevning av kostnadene er nødvendig for å få dekning også utenom de lønnsomme områdene i Norge, tror han.

– Det ligger et enormt potensial for effektivisering i bredbåndsteknologien. Kommuner med dårlig bredbåndstilbud vil fort gå glipp av disse gevinstene, sier Pedersen.

    Les også:

Til toppen