Digitalisering havner ikke høyt på kommunenenes prioriteringsliste og må få øremerkede midler til formålet, mener artikkelforfatteren. (Foto: Colourbox)

Digitalisering i kommunene

Kommunene må få smake på den digitale lokkematen

KRONIKK: – Tydeligere krav og flere incentiver kan øke digitalisering i kommunene, mener Kjetil Thorvik Brun, Abelias fagsjef for IKT og digitale næringer.

  • debatt

Fagsjef for IKT og digitale næringer Kjetil Thorvik Brun.
Fagsjef Kjetil T. Brun hos Abelia mener at også kommunene må få smake på den statlige digitale lokkematen. Bilde: Esben Johansen
Kommunene har ansvar for mange viktige områder som treffer innbyggerne i deres hverdag, særlig innen skole, helse og omsorg. Derfor er mange fornøyde med at kommunene kom godt ut av forslag til statsbudsjett for 2016.

Inntektene økte med 7,3 milliarder kroner, hvorav 4,7 milliarder var frie midler. Kommunene får både mye penger og mye frihet.

En kombinasjon av frie midler til kommunene og lav kompetanse og forståelse for IKT, er dårlig nytt for digitaliseringsarbeidet. Vi er derfor bekymret for at regjeringen ikke ønsker å øremerke flere av disse midlene.  

Les også: Fra refs til jubel over Oslos IT-satsing

Tenker ikke IT

I dag prioriterer ikke kommunene digitaliserings- og automatiseringsarbeidet høyt nok. Portalen Altinn, som er en viktig motor i digitaliseringsarbeidet, omfatter i dag drøyt 40 offentlige instanser, og dessverre er det få kommuner som er engasjerte brukere.

Det mangler gode tall på IKT-bruk i kommunene, men Hospital IT har beregnet at kommunene bare bruker 0,2 prosent av helsebudsjettene til investering og drift av IKT. I tillegg har blant andre Rambøll dokumentert mangel på IKT-kompetanse og -forståelse hos beslutningstakere i offentlig sektor gjennom sine "IT i praksis"-rapporter.

Hovedpoenget med investeringer i kommunenes digitaliseringsarbeid er å ta ut gevinster i form av økt kvalitet og produktivitet. I følge Finansforbundet kan finansnæringen vise til en produktivitetsvekst på 160 prosent i perioden 1990 - 2011, og de har lykkes med å holde brukerfokus i en omstillingsfase. Det er ingen grunn til at ikke kommunene skal kunne måle seg med slike tall fra næringslivet.

Svake signaler

Finansminister Siv Jensens avbyråkratiseringskutt i statsbudsjettet på 0,5 prosent er godt tenkt. Et så lite kutt i budsjettet er imidlertid ikke et sterkt nok signal om at noe må gjøres. Hvis man først skal ta frem pisken, må det være en reell pisk og ikke bare en litt bitter lakrissnor.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners medfinansieringsordning er et annet godt tiltak i forslag til statsbudsjett.

Ordningen med et budsjett på 75 millioner kroner skal være en gulrot for gjennomføring av flere små og mellomstore IKT-prosjekter i staten, som alle må forsvare en gevinstrealisering.

Dette er også godt tenkt, men vi undres hvorfor dette kun skal gjelde staten og ikke kommuner og fylkeskommuner. Abelia vil jobbe for at ordningen skal økes i kroner og øre, og at den skal omfatte hele offentlig sektor.

Aktører med operativt ansvar for norsk offentlig tjenesteyting bør møtes med konkrete og tydelige forventninger gjennom budsjettet. Samtidig må de få støtte til målrettede prosjekter for å kunne høste de potensielt store gevinstene av digitalisering. Mest sannsynlig ligger svaret i mer av både Siv Jensens pisk og Jan Tore Sanners gulrot.

Så du denne? – Lenge leve pc-en

Til toppen