Konkurranse er ikke målet for ny telelov

Tilgangen til rimelige teletjenester er det viktigste for samferdselsminister Terje Moe Gustavsen når han skal skrive ny telelov. Konkurranse kommer i annen rekke.

Teleloven, som i dagens utgave stammer fra 1995, er under revurdering i Samferdselsdepartementet. Det kom frem under en pressekonferanse mandag i regi av Samferdelsdepartementet og eKoordinator Tore O. Sandvik.

Under presentasjonen ble også en analyse av det norske telemarkedet presentert. Av analysen gikk det tydelig frem at det norske telemarkedet ikke har den ønskede grad av konkurranse som myndighetene så for seg da telemarkedet ble liberalisert i 1998.
- Men konkurranse i markedet er ikke et mål i seg selv, minnet samferdselsminister Terje Moe Gustavsen om på pressekonferansen. Han sa at det overordnede politiske målet med telepolitikken, gjennom den nåværende teleloven, er at alle skal være sikret et gunstig tilbud av teletjenester til lave kostnader.


- Konkurranse er et verktøy for å nå disse målene, sa Gustavsen.

At Telenor ASA har en så stor markedsandel som analysene til Post- og teletilsynet indikerer overrasket ikke Gustavsen, som minnet om at det britiske telemarkedet, som ble liberalisert for ti år siden, fremdeles har en aktør som har 90 prosent markedsandel. Nemlig den gamle monopolisten British Telecommunications PLC.

I kjølvannet av de nye retningslinjene og lovene er det lagt opp til en høringsrunde hvor bransjen kommer med sine innspill. Men handlingsrommet er muligens ikke stort, siden lovendringene i stor grad vil måtte forholde seg til nyere EU-direktiv om regulering av telemarkedet.

Noe av det som har opprørt flere i telebransjen er den lange behandlingstiden på klagesaker. Her har ikke departementet eller tilsynet noen rask løsning, men de skal se hva som kan gjøres.

- I EU direktivene er det lagt opp til en omfattende klageinstangs, sier Eva Hildrum, ekspedisjonssjef ved Samferdselsdepartementet. Gustavsen sier til digitoday.no at rettssikkerheten og kravet til at slike saker skal være skikkelig gjennomarbeidet hele tiden må veies opp mot dynamikken i et slikt system.

Telemarkedet skal også følges tettere opp av tilsynet ved at det i langt større grad skal analyseres, varslet Willy Jensen, som leder tilsynet.

Willy Jensen tilbakeviste også deler av kritikken han selv skrev under på i analalysen. Der kom tilsynet med skrap kritikk av Telenor, som de mente trenerte saksbehandlingen og sinket tilsynet i sitt arbeid.

- Det kunne nok hvert formulert på en annen måte, innrømmet Jensen. Minister Gustavsen sa at kritikken egentlig ikke var noe kritikk, bare en erkjennelse av at Telenor gjør det som er i deres makt for å sikre egne betingelser.

I et intervju med digitoday.no gikk visekonsernsjef Jon Fredrik Baksaas hardt ut mot Post- og teletilsynets analyse, og mente blant annet at tallene de bygget sine antagelser på var utdaterte, og at det hadde skjedd mye i markedet siden den gang. Også påstandene om at Telenor trenerte saksbehandlingen stilte Baksaas seg uforstående til. Telenor skal nå ta dette opp med tilsynet.


Samferdselsministeren sier i en kommentar til digitoday.no etter pressekonferansen at bredbåndsmarkedet nå skal følges tett av regjeringen og departementet. Han lukker ikke døren for at staten kommer til å intervenere om det skulle bli nødvendig.

- Vi må først skaffe oss en oversikt over markedet, for så å vite hvordan vi kan igangsette tiltak om det skulle være nødvendig, sier Gustavsen.

- Men å bestemme seg nå for at staten skal ta den eller den delen av landet og betale for det, kan vi ikke gjøre. Det ville være dumt, sier han til digitoday.no.

Til toppen