Løsningen skisseres i Stortingsmelding nr. 24 som passerte statsråd fredag.
Verken Telenor eller Telenors konkurrenter har sett på LLUB (local loop unbundling) som den mest optimale løsningen for å sikre de nye teleoperatørene tilgang til Telenors aksessnett, selv om dette ville gi den mest direkte tilgangen til telekundene ved at operatørene kunne selge eget abonnement buntet med egen service.
Samferdselsdepartementet antyder en løsning som innebærer at Telenor etablerer et nytt aksessprosukt, "strukturert LLUB", som fremdeles sikrer Telenor eiendomsretten til aksessnettet, og incentiver for modernisering og utbygging av nettet.
I denne løsningen vil de nye opereatørene bli tilbudt overføringskapasitet i aksessnettet fra abonnenten til et tilknytningspunkt, slik at Telenor vil beholde kontrollen over nettet og hvilke tjenester som føres frem i de ulike fiberparene. Dette gjør det mulig for Telenor å oppgradere infrastrukturen kontinuerlig og er departementets hovedargument for ikke å innføre LLUB.
Telenor vil lage det nye aksessproduktet for både analog og digital (ISDN) telefoni, samt for bredbåndsaksess, og skal kunne være klart i løpet av et halvt år. Ved hjelp av dette produktet skal andre operatører få tilgang til tjenesteaksess på samme måte som Telenor. På denne måten får alle operatører mulighet til å tilby teletjenester på samme grunnlag.
Departementet mener at alternativet med fri LLUB er dyrere både for Telenor og for de nye operatørene, og det vil også gi forstyrrelser i telenettet ved at ingen har det overordnede ansvaret for utvikling av nettet.
Dermed får også Telenor den løsningen selskapet aller helst ønsket seg med fortsatt full kontroll over telenettet. Og konkurrentene får anledning til å selge abonnement direkte til kundene på samme måte som Telenor gjør i dag.