- Konsesjonskrav koster P4 millioner

Administrerende direktør Svein Larsen sa på femårsdagen til radiokanalen P4 at kanalen kunne spart millioner, hvis ikke den hadde hatt en konsesjon å forholde seg til.

P4 Radio Hele har enerett på riksdekkende reklamefinansiert radiokanal i Norge. Da kanalen ble sparket i gang 15. september 1993 på Lillehammer av daværende kulturminister Åse Kleveland, var det få som hadde særlig stor tro på kommersiell suksess.

Fem år etter har det blitt børsintroduksjon, satsing i utlandet og et resultat før skatt på 60 millioner kroner (i 1997) for den musikkformatterte pludrekanalen.

Det er ikke uten grunn at Svein Larsens gode venn og partikamerat Einar Førde mener at P4 antakelig er Nordens mest lønnsomme medieforetak. NRK-sjefen mener imidlertid at konsesjonen er gitt uten at myndighetene har krevd noen form for motytelser igjen, som for eksempel tunge avgifter.

Sammen med TV 2s Arne A. Jensen, politisk rådgiver i Kulturdepartementet Steinar Næss, og leder i allmennkringkastingsrådet Jostein Gripsrud, dannet Førde et tungt panel av mediefagfolk samlet på Grand Hotell i Oslo for å feire P4 og diskutere allmennkringkasting.

Larsen kom i sitt jubileumsinnlegg inn på på forholdet mellom lisensfinansiert og reklamefinansiert kringkasting.

- Jeg tror på en sterk lisensfinansiert kringkasting. NRK, med sin erfaring, kompetanse og sterke produksjonsmiljøer, har alle forutsetninger for å være flaggskipet i den videre utviklingen av allmennkringkastingen, sa Larsen som har mye å takke NRK for.

På den tiden da P4 gikk på luften skiftet NRK også fokus på sin radiosatsing. NRK Radio utvidet til tre kanaler, P1, P2 og P3, med P4 som en naturlig forlenger. Lytterne lette febrilsk i eteren etter sin kanal og på ett tidspunkt i 1994 hadde kanalen en esktremt høy oppslutning på 40 prosent av befolkningen (etter OL i hjembyen Lillehammer).

Den har siden sunket til i snitt 25 prosent, men P4 trakk helt klart veksel på forvirringen som oppsto rundt kanalskiftene, noe som blant andre Arne A. Jensen i TV 2 er enig i.

Svein Larsen viste da også sin takknemlighet i Speilsalen på Grand ved å deklamere at NRK er landet sterkeste kulturinstitusjon, og at det må være eiernes oppgave å verne om institusjonen.

Han mente at NRK ikke må se bort fra lytter- og seertall fordi "det beste forsvar for lisensen er sterke tall", men statskringkasteren er ikke så avhengig av dem til enhver tid som de kommersielle kanalene.

Larsen er imidlertid mer usikker på forsøket på kommersialisering i NRK.

- Hvor vil det føre hen? Problemet er på mange måter at den spisskompetansen NRK virkelig har bygget opp gjennom årtier ikke har et kommersielt utgangspunkt. Jeg tror kanskje at det vil være vanskelig å bygge opp en kommersiell kultur i en kommersiell organisasjon innad i NRK, mente han, men tok forbehold om at han ikke visste nok om det, ikke hadde noe med det og trodde muligens at det er for tidlig å konkludere.

Han er imidlertid adskillig mer sikker på P4s rolle når det gjelder driften i forhold til oppfyllelse av konsesjonen. Larsen går ikke med på at P4 ville drevet på samme måte uten konsesjon og at kanalen stort sett holder på som de vil, uten innblanding:

- Det kostet i 1997 140 millioner kroner å drive denne radiokanalen. Jeg kan forsikre at det hadde vært fullt mulig å drive atskillig rimeligere dersom det bare var kommersielle hensyn som lå til grunn.

Larsen nevner for eksempel at P4 kunne lagt ned korrespondentstillinger rundt omkring i Norge, trukket tilbake åtte stykker i utlandet, kuttet fra ti til to studioer, redusert nyhetsavdelingen med 70 prosent, kuttet barneprogrammer og ikke kjøpt inn stoff fra eksterne produksjonsmiljøer som koster fire millioner i året.

Larsen påstår at han aldri har regnet ut hvor mange millioner kroner radiokanalen hadde spart på det.

- Dette har aldri vært en problemstilling fordi vi har en nasjonal konsesjon med de forpliktelser det medfører.

Larsen innrømmer at kanalen har en vei å gå når det gjelder kravene til allmennkringkasting og skal lytte til innspill, ikke minst fra Allmennkringkastingsrådet og lederen Jostein Gripsrud som har lagt frem sin årsrapport for 1997.

Allmennkringkastingsrådet har kritisert radiokanalen for fravær av samiske sendinger, barneprogrammer og et ønske om at kanalen ekseperimenterer med musikken i større grad.

Kanalen forsvarer seg med at de har sendt rundt 40 programmer i fjor med samisk innhold, men har valgt å ikke gå inn på NRKs domene og sende samisk-språklige program for "å oppfylle lovens bokstav".

P4-sjefen peker også på at to timelange programmer lørdag og søndag, pluss ekstra programmer på helligdager, bør holde for å oppfylle kvoten for barnesendinger.

Han er mer bekymret for innsigelsen mot musikksmaken til P4.

Allmennkringkastingsrådet aksepterer langt på vei musikkprofilen til kanalen, men mener at utvalget er lite eksperimentelt. Dette stritter Larsen imot fordi alle undersøkelsene hans viser at mellom 57 og 64 prosent av P4-lytterne ville slå av radioen hvis P4 sendte folkemusikk, klassisk, opera, tekno eller hip-hop.

- Det er viktig at P4 i det store og hele ikke bryter sin musikkprofil. Da vil man rokke ved selve grunnpilaren i kanalen. Da P4 kom på lufta for fem år siden, var det musikken som førte til at kanalen på overraskende kort tid fikk en bred plass i det norske mediebildet, sier jubilanten.

Han mener at et gjennomgående trekk ved Almennkringkastingsrådets kritikk er at rådet helst så P4 lage enn annen type radio enn det de selv mener er en moderne radio.

- Den kanalen som får færrest anmerkninger og som så å si ikke gjør noe galt i forhold til rådets kulturpolitiske holdninger, er NRK P2, kulturkanalen. At dette er den kanalen som har den klart laveste oppslutningen, burde være et tankekors. Det skulle med andre ord være slik at den kanalen som oppnår alle minst oppslutning fra allmenheten er den som aller best oppfyller kravene til å være allmenn, sier Larsen og innrømmer at han ofte lytter til P2."....selv om jeg ikke tilhører kultureliten".

Til toppen