Konsulentselskapene er modne for skraphaugen

De tradisjonelle konsulentselskapene er modne for den historiske skraphaugen. Dette mener flere avhoppere som nå starter egne selskap. Per Olav Istad er en av dem.

PromaSoft ASer et nystartet selskap. Et såkalt virtuelt konsulentselskap, foreløpig med fem partnere, som lever av å hjelpe bedrifter til å utnytte den teknologien de allerede har valgt.

En av dem som har vært med å starte PromaSoft er Per Olav Istad. Han har, etter mange års erfaring fra bransjen, sterke meninger om hvordan konsulentselskapene er og bør være. Den nyeste trenden i denne bransjen er, ifølge Istad, at de store, klassiske konsulentselskapene går på børs. De får "offentlige" eiere som forventer at aksjekursene skal drives i været av stadig økning i omsetningen.

- For å nå omsetningsmålene rekrutteres folk som aldri burde ha vært konsulenter, og det spares inn på faglig utvikling,sier han til digi.no.

Og disse som, ifølge Istad, aldri burde vært konsulenter er folk som mangler all slags kompetanse. - Først og fremst sosial kompetanse. Konsulent-kompetanse. Konsulent er et mangesidig yrke. En dyktig konsulent er et markedsmenneske, en god leder, lærer og teknolog.

Videre hevder avhopperen at konsulentene som aldri burde vært konsulenter sendes ut til kunder under dekke av bedriftens gode rennome. De "voksne" konsulentene er ikke lenger stolte av arbeidsplassen sin, og de blir lei av utad å forsvare en arbeidsgiver som ikke opprettholder kvalitetskravene i rekrutteringspolitikken.

- Så begynner oppsigelsene, sier Istad. - Det er konsulentene som i utgangspunktet aldri burde ha vært konsulenter som må gå, etter å ha sittet en god stund "på benken", påstår han.

Og dette kan få økonomiske følger.

- Mens de satt på benken har de redusert firmaets overskudd, hvilket betyr at de voksne konsulentene ikke får den bonusen de er vant til å få.

Istad tror at mye av de strukturendringene som bransjen opplever i dag ikke bare er teknologidrevet, og heller ikke bare drevet av drømmen om å blåse opp børsballonger.

- Selv om dagens IT-konsulenter, i forhold til samfunnet omkring, representerer en lønnsadel, opplever svært mange seg mer som fagarbeidere enn spekulanter. Det gjøres opprør mot eiere
som blir vulgært rike på børsen, uten annet grunnlag enn å ha vært i riktig posisjon til riktig tid. Frustrasjonen over dette kan bli særlig stor i selskaper som ikke har andre produksjonsmidler enn de konsulentene som til enhver tid jobber der, sier han.

I de to siste årene har Istad vært daglig leder i et mindre konsulentfirma, et av de som hadde høyest pris/omsetning i forhold til utgifter/lønnskostnader.

- Eierene hadde all mulig grunn til å være fornøyde. Da de ansatte ønsket å komme inn på eiersiden, ble de blankt avvist. Da de dyktigste og mestfakturerende ansatte bestemte seg for å starte for seg selv, slo jeg følge med dem fremfor å være med på å klemme de siste millionene ut av en bedriftsmodell som - med Marx's ord- synes moden for historiens skraphaug.
Dersom kunden er enig i disse påstandene, er det fremdeles behov for dårlige (ifølge Istad) konsulentselskaper:


Det er helt OK at IT-konsulentselskaper fakturerer 4-sifrede timehonorarer for personell som kommer rett fra skolebenken. Vi forventer ingen kompetanseoverføring fra IT-konsulenten til oss. Derimot ser vi det som helt naturlig at vi finansierer opplæring av konsulentene gjennom oppdrag vi gir dem.

For å få jobben gjort behøver vi et stort IT-konsulentselskap med kontorer og haugevis av kunder i haugevis av land. Det spiller relativt mindre rolle hvem som skal gjøre jobben hos oss.

Et IT-konsulentselskaps seriøsitet kommer klarest til uttrykk gjennom at en kan fremvise representative kontorlokaler på en fornem adresse.

Vi ønsker oss primært konsulenter som er unge, velkledde, dynamiske, ergjerrige og villige til å skremme de av våre medarbeidere vi måtte ønske til å søke jobb et annet sted.

Dokumentert gjennomføringsevne og teknisk kvalitet kommer relativt langt nede på prioritetslisten når vi skal velge konsulenter.

Vi behøver primært konsulenter som kan avlaste våre egne medarbeidere i perioder med med stor arbeidsmengde. Vi verken ønsker eller forventer at konsulentene skal tilføre oss ny kompetanse eller nye perspektiver. Når vi diskuterer med IT-konsulenter (hvilket vi helst unngår) diskuterer vi pris. Punktum.

De jobbene vi skal ha utført er teknisk ukompliserte. Erfaring som spenner fra mainframe-, via klient-tjener-, til WEB-utvikling er "overkill" i forhold til vårt behov.

Erfaring fra store utviklings- og endringsprosjekter er irrelevant for oss.

IT-konsulenter som skal jobbe for oss behøver ikke kunnskap og erfaring om de unike utfordringer en står overfor i svært store og komplekse driftsmiljøer. Så lenge de er helt i front når det gjelder å bruke den hotteste teknologien, betyr det lite at de ikke har peiling på hva som skal til for å implementere og drifte løsningene i store organisasjoner.

De IT-konsulenter vi ønsker å benytte behøver ikke å skjønne hva vi driver med. Det holder at de kan programmere etter våre detaljerte spesifikasjoner (vi har massevis av tid og ressurser til å skrive detaljerte spesifikasjoner).

Det finnes IT-konsulentselskaper og programvareleverandører som har utviklet så gode metoder og verktøy at enkeltindividers kunnskap og erfaring blir mindre viktig; ja nesten overflødig.
Til toppen