Kortkjøp på nett: Trygt for kjøper - risikabelt for selger

All fokus har vært på brukers trygghet ved kortbetaling over Internett. Sannheten er at utsalgsstedet løper all risiko. - Det er ikke uaktsomt å oppgi kortnummeret på Internett, og mangler det signatur eller annen verifisering, er det selger som er ansvarlig, forteller Torstein Lind-Isaksen, adm. dir. i Visa Norge AS til digi:data.

Inntil den nye SET-standarden er introdusert, er det knyttet mye usikkerhet til bruk av kort over Internett. For å få skikkelige klarhet i saken, har Digi:data snakket med Torstein Lind-Isaksen, administrerende direktør i Visa Norge AS.

- Hva er VISAs holdning til betaling med kort på Internett?

- Folk bør ikke betale med kort over Internett.

- Hvorfor ikke det?

- Det er brudd på brukeravtalen som sier at transaksjoner skal verifiseres med PIN-kode eller signatur.

- Er det uaktsomt å oppgi sitt kredittkort på Internett?

- Nei, jeg kan ikke si det.

- Hvis det er strid mellom selger og kjøper ved betaling over Internett, hvem må ta bøygen?

- Hvis kjøper ikke har vært grovt uaktsom, og det ikke forekommer signatur eller verifisering av transaksjonen, er det selger som vil få det endelige ansvaret, understreker Isaksen.

Kortselskapene ønsker at kunder skal vente med å bruke kortene til SET-standarden kommer til høsten.

- Det foregår et SET-pilotprosjekt i Hamar i regi av Visa og Sparebanken Hedmark, men allmenn tilgjengelighet kommer først til høsten. Det er et omfattende arbeide blant annet med å få distribuert sertifiseringsprogramvare til brukere og brukersteder, forteller Isaksen.

- En viktig komponent av sikkerheten i den nye SET-standarden, er gjensidig identifikasjon av bruker og selger, som skjer via en sertifiseringsprogramvare. I første omgang blir dette en stasjonær løsning som lastes ned på harddisk hos den enkelte bruker, men i andre generasjon vil sertifisering kunne lastes inn i smartkort slik at løsningen blir mobil, avslutter Isaksen.

Det er helt klart at SET-standarden er en nødvendighet for å få sikker handel på Internett. Dog, som kortbruker, med mindre du utviser grov uaktsomhet, er det greit å oppgi kortnummer på Internett. Derimot, selger du varer eller tjenester og aksepterer kort som betaling over Internett, er du meget utsatt, særlig ved salg til utlandet. Amerikanske kortkunder, for eksempel, kan klage og få pengene igjen i inntil seks måneder etter at en korthandel er gjennomført, hvis salgsstedet ikke har kundens underskriftsverifisering for transaksjonen.

Etter det digi:data erfarer, kan dermed kortbrukere beroliges: De kan handle og betale rimelig trygt med kort på Internett. Det er selgende bedrifter som absolutt bør vente til SET-standarden er i boks før de aksepterer korbetaling for Internett-transaksjoner. Man bør i minste fall få underskrift for transaksjonen via faks.

Forsendelsen bør også gå rekommandert eller på en slik måte at du kan bevise at varen er levert. Det er nemlig selger som har bevisbyrden, og kunden alltid har rett.

Til toppen