Seniorrådgiver Katarina de Brisis har ledet arbeidet med å utrede bruken av digitale signaturer i elektronisk samhandling med og i forvaltningen. Utredningen ble i dag, under tittelen NOU 2001:10 Uten penn og blekk, overrakt arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo. Utvalget ble nedsatt i februar i fjor.
Utredningen dreier seg om hvordan alle nordmenn kan sikres én elektronisk identitet i alle sin gjøremål i forbindelse med statlige og kommunale tjenester og krav, slik at papirmøllene kan erstattes med elektroniske skjemaer, og slik at folk skal kunne følge hvordan det går med sakene de har inne til behandling, for eksempel byggesaker og pensjonssøknader. Utvalget ser for seg at noen behandlingsprosesser kan automatiseres helt, slik at du får svar straks du har undertegnet webskjemaet med din digitale signatur. Man kan for eksempel tenke seg fiskekort utstedt med gyldig kvittering straks du har betalt den nødvendige avgiften - forutsatt at du har en skriver tilgjengelig. Digitaliseringen innebærer også at forvaltningen vil kunne basere innkjøp og intern samhandling på e-handel.
Utvalget har vært mer opptatt av prinsipper og randbetingelser enn av konkrete teknologiske løsninger. Prinsippene er at forvaltningen og brukerne skal kunne legitimere seg overfor hverandre, slik at begge parter kan stole på at den andre er den man gir seg ut for å være; at det ikke skal kunne klusses med elektroniske dokumenter som man leverer fra seg; og at den digitale signaturen skal være juridisk bindende for begge parter.
Utvalget har vært mer opptatt av prinsipper og randbetingelser enn av konkrete teknologiske løsninger. Prinsippene er at forvaltningen og brukerne skal kunne legitimere seg overfor hverandre, slik at begge parter kan stole på at den andre er den man gir seg ut for å være; at det ikke skal kunne klusses med elektroniske dokumenter som man leverer fra seg; og at den digitale signaturen skal være juridisk bindende for begge parter.
- Det er viktig at etater og alle andre instanser ikke får sprelle på egen hånd, sier seniorrådgiveren. - Stat og kommune må opptre samlet overfor publikum. Følgelig foreslår vi at det opprettes et permanent samordningssekretariat som sørger for felles spesifikasjoner for systemene og felles avtaler med teknologileverandørene. Man må ikke få en situasjon der alle instanser krever hvert sitt smartkort, for eksempel.
Utredningen munner ut i et utkast til forskrift til Forvaltningsloven.
- Det haster å få gjennomført disse tiltakene, sier de Brisis. - Det er et enormt press fra brukere og fra næringslivet for å få dette på plass. Norge må ha en døgnåpen forvaltning innen 2003.
Oppgaven som pådriver gjennom den konstitusjonelle beslutningsprosessen tilfaller statsråd Kosmo. Han har ikke lest utredningen, men lover å studere den i detalj, og sørge for at demokratiet fungerer mens eventuelle motforestillinger faller innenfor den stramme tidsrammen.
- Utvalget har gjort en fantastisk jobb på forholdsvis kort tid, mener statsråden. - Utredningen inneholder nøkkelen til det vi ønsker å gjennomføre innen offentlig sektor. Oppgaven er effektivisering, og å få offentlig sektor ajour med kompetansen i befolkningen.
Utredningen skal ut på høring. Fristen er ikke bestemt. Kosmo må vurdere hva som er et fornuftig tidsskjema.
- Vi må bruke tid på de politiske valgene som må gjøres.
For den uinnvidde høres dette ut som om utredningen setter alternative politiske beslutninger opp mot hverandre. Det er ikke slik statsråden ser på det.
- Vi ser for oss en rekke motforestillinger i befolkningen, at noen frykter for personvernet og for andre forhold. Vi må sikre oss folkets tillit når vi går over til et system med elektronisk døgnåpen forvaltning. Det krever politiske valg der vi må treffe riktig.
Ett viktig valg synes allerede å være tatt: Ordningen skal være frivillig, og det skal finnes fullgode alternativer for dem som fortsatt ønsker å betjenes på den gamle måten.
Utredningen munner ut i et utkast til forskrift til Forvaltningsloven.
- Det haster å få gjennomført disse tiltakene, sier de Brisis. - Det er et enormt press fra brukere og fra næringslivet for å få dette på plass. Norge må ha en døgnåpen forvaltning innen 2003.
Oppgaven som pådriver gjennom den konstitusjonelle beslutningsprosessen tilfaller statsråd Kosmo. Han har ikke lest utredningen, men lover å studere den i detalj, og sørge for at demokratiet fungerer mens eventuelle motforestillinger faller innenfor den stramme tidsrammen.
- Utvalget har gjort en fantastisk jobb på forholdsvis kort tid, mener statsråden. - Utredningen inneholder nøkkelen til det vi ønsker å gjennomføre innen offentlig sektor. Oppgaven er effektivisering, og å få offentlig sektor ajour med kompetansen i befolkningen.
Utredningen skal ut på høring. Fristen er ikke bestemt. Kosmo må vurdere hva som er et fornuftig tidsskjema.
- Vi må bruke tid på de politiske valgene som må gjøres.
For den uinnvidde høres dette ut som om utredningen setter alternative politiske beslutninger opp mot hverandre. Det er ikke slik statsråden ser på det.
- Vi ser for oss en rekke motforestillinger i befolkningen, at noen frykter for personvernet og for andre forhold. Vi må sikre oss folkets tillit når vi går over til et system med elektronisk døgnåpen forvaltning. Det krever politiske valg der vi må treffe riktig.
Ett viktig valg synes allerede å være tatt: Ordningen skal være frivillig, og det skal finnes fullgode alternativer for dem som fortsatt ønsker å betjenes på den gamle måten.
