Kostbar nummeropplysning i to år til

Svenskene og danskene har nå fått databasert nummeropplysning, noe som halverer prisen. Telenor sier du må vente ett til to år, mens IBM sier snart.

Det danske teleselskapet Tele Danmark avduket torsdag en ny datastyrt nummeropplysning som klarer å forstå hva dansker ber om og lese opp nummeret eller sette over. Prisen er fem kroner, nesten halvparten av hva det koster å snakke med en person på den vanlige opplysningen.

Telia har i halvannet år operert en tilsvarende tjeneste, men her i Norge må vi vente en stund.


- Vi har jobbet veldig seriøst med en dataversjon av opplysningen her i Norge, men dette er vanskeligere enn vi trodde, og vi har lagt prosjektet litt på is, forteller Ingvild Traaen, markedssjef for opplysningen hos Telenor til digitoday.no.

Traaen forteller at dagens språksystemer bare forholder seg til hele ord, og det betyr at alle etternavnene må leses inn. Dette vil koste for mye, forteller hun.

- Vi venter på systemer som kan dele opp ord i lyder, noe vi tror kommer i løpet av et år eller to, sier hun til digitoday.no.

- De norske dialektene gjør at det er vanskeligere med norsk enn svensk og dansk, mener hun.

Dette er nok skuffende for alle telekunder som synes bruken av opplysningen er dyrt. Det koster 5-6 kroner å ringe opplysningen med et enkelt spørsmål, noe som gav Telenor inntekter på hele 400 millioner kroner i fjor.

Men de rundt 1.000 ansatte ved 180-tjenesten er nok glade for at det tar tid - og det er nok også ordførerne og andre i utkantkommunene der de 12 telefonsentrene er plassert. For 180-sentralene er de største arbeidsplassene i mange av kommunene og ansetter svært mange kvinner.

Statssekretær Tore O. Sandvik, ved Nærings- og handelsdepartementet, gleder seg over mulighetene den nye teknologien som delvis er utviklet på Voss. Men han ser samtidig de samfunnsmessige konsekvensene av teknologiske endringer.

- Men vi må regne med at Telenor tar sitt samfunnsansvar på alvor. De må ta vare på arbeidstakeren og gi dem reelle sjanser for at de kan komme inn i andre funksjoner i selskapet. De må ta vare på arbeidsplassene, sier Sandvik som fortiden ferierer et sted i Norge.

IBM, som selger både server- og PC-baserte systemer for talegjenkjenning på mange språk, er imidlertid ikke enig i Telenors vurdering av at det må gå et år eller to før gode automatiserte systemer er på plass.

- Vi har laget systemer som forstår og leser opp for eksempel indisk og to versjoner av kinesisk, forteller Geir Nøkleby i IBM Norge AS til digitoday.no. Dialektforskjellene er ikke større i Norge og vi har systemer som deler opp ord med lydanalyse. Vi regner derfor med å ha et slikt system som Telenor etterlyser klart til våren. Arbeidet skjer i samarbeid med Nordisk Språkteknologi., forteller Nøkleby.

Les også: IBM skal bidra til norsk datatale

Traaen forteller at Telenor tror deres kunder kan spare penger på datastyrt opplysning, men mener at det vil ta tid før systemene blir så gode at mange vil bruke dem.

Etter halvannet år er det bare fem prosent som ringer Telias dataopplysning, forteller Traaen.

Til toppen