Kraftig superdata med programmerbare kretser

"Hyperdatamaskinen" HAL 300 demonstreres offentlig for første gang. Prosessorkretser som omprogrammeres flere ganger i sekundet gjør den raskere enn enhver superdatamaskin.

Hyperdatamaskinen - betegnelsene "hypercomputing" og "hypercomputer" er egne varemerker - er et resultat av medgründer Kent L. Gilsons arbeid med programmerbare portmatriser i nærmere tjue år. En portmatrise består av et antall grunnleggende logiske kretser, gjerne doble porter som utfører operasjonen NOT AND. Ved å kople disse til hverandre på forskjellige måter, oppnår man kretser som kan utføre alle tenkelige logiske operasjoner.

En elektronisk brikke, for eksempel en prosessor, kan oppfattes som en mengde slike porter (gjerne noen millioner) koplet sammen på en bestemt måte. I en programmerbar portmatrise lages den ferdige brikken ved at koplingene genereres av et program. Gilsons ide var at denne programmeringen ikke behøvde å gjøres en gang for alle, men kunne gjerne gjentas, slik at hver oppgave som skulle utføres, selv sørget for å rekonfigurere eller omprogrammere prosessoren slik at den var best mulig tilpasset det nye formålet.

Dette prinsippet, der applikasjonen stadig bygger om prosessoren som den kjører på, og som bidrar til å viske ut skillet mellom programvare og maskinvare, har Star Bridge Systems døpt "Architecture-on-Demand". Den er realisert gjennom tre grunnleggende elementer:
  • prosessoren Pensa, realisert i FPGA-brikker (field-programmable gate arrays). En Pensa 2-prosessor skal være 1000 ganger så rask som en Pentium III i 733 MHz.
  • programmeringsspråket IIADL (Implementation Independent Algorithm Description Language) som styrer den stadige rekonfigureringen av prosessoren
  • IIADL-kompilatoren Viva for Pensa-prosessoren

Arkitekturen gjør det mulig å rekonfigurere prosessoren mange tusen ganger i sekundet for å gi maksimal ytelse.

Maskinen som skal demonstrere denne arkitekturen offentlig for første gang, HAL-300GrW1, betegnes som verdens første allsidige omkonfigurerbare datamaskin. SBS hevder også at den vil vise seg å være verdens raskeste superdatamaskin for en rekke anvendelser. Selskapet ser for seg at prinsippet vil revolusjonere alle apparater med innebygde prosessorer, ikke bare datamaskiner, fordi gevinstene innen vekt, strømforbruk og ytelse er så overveldende.

I forhåndsomtalen av demonstrasjonen tallfestes ikke den forventede ytelsen. Men det nevnes at en matrise av Pensa 2-prosessorer "forventes å være kraftigere enn verdens 500 raskeste superdatamaskiner til sammen, samtidig som den er mindre enn den minste av disse."
På nettstedet sitt gjengir SBS en rekke sammenlikninger mellom tenkte HAL-konfigurasjoner og eksisterende superdatamaskiner.


Teknologien må fortsatt betraktes som eksperimentell. Det SBS kan vise til på det kommersielle planet er prosjekter med partnere innen IP-telefoni, trådløs datakommunikasjon, videotjenere og bredbåndsprosessorer til satellitter. Selskapet er medeier i flere av disse partnerne. Ellers kan man merke seg at selskapet inngikk 19. mai i år en samarbeidsavtale med den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA om ytelsestesting av HAL-maskiner.

Les også:
Superdatamaskin for skrivebordet
Til toppen