Krafttiltak for EU som digitalt marked

Kommisjonens nye femårsplan for IKT varsler mange vidtrekkende direktiver.

Fra et digitalt synspunkt er EUs indre marked en vits. Apples nettbutikk iTunes er for eksempel helt utilgjengelig i 12 nye medlemsland, musikkutvalget varierer fra land til land, og kundene kan ikke handle i andre land enn der kredittkortet deres er registrert.

EU-kommisjonen har lagt fram tall som viser at 60 prosent av alle forsøk på digital handel over EU-interne landegrenser strander fordi det juridiske og tekniske rammeverket svikter.

I går presenterte EU-kommissær Neelie Kroes dokumentet Digital Agenda for Europe (pdf, 42 sider) som tar sikte på å opprette et enhetlig internt digitalt marked som er reelt tilgjengelig for alle europeiske forbrukere og bedrifter. Planen legger opp til at dette skal realiseres i løpet av fem år.

Planen krever stor innsats på flere områder, blant annet et trettitalls vidtrekkende direktiver for å skape et felles juridisk og teknisk rammevert rundt alt fra e-faktura og rettigheter til digitalt innhold, til bredbånd og utdanning innen IKT.

Innen 2011 skal det for eksempel foreslås et revidert e-signaturdirektiv for å sikre samspill mellom landenes løsninger for elektronisk ID. Allerede i år skal det fremmes forslag om tiltak for å sikre samspill mellom smarte samordningsnett for strømforsyning, på et europeisk nivå. Det skal videre opprettes en felles EU-tjeneste for elektronisk fakturering, og det skal bygges opp et europeisk rammeverk for IT-sikkerhet og vern mot kyberangrep.

Dokumentet er opptatt av at Europa må komme ut av en ond sirkel der lavt investeringsnivå, manglende kompetanse, dårlig interoperabilitet, oppstykkede digitale markeder og stigende kyberkriminalitet forsterker hverandre, og inn i den gode sirkelen der bedre tilgang til nettverk og teknologi stimulerer til mer digitalt innhold og flere tjenester på tvers av landegrensene, som igjen fører til økt etterspørsel og mer investering i infrastruktur og tjenester. Dette illustreres slik:

EU vil ut av de onde kretsløpene i midten, og over til den gode, ytre sirkelen.
EU vil ut av de onde kretsløpene i midten, og over til den gode, ytre sirkelen.

Det er etablert en rekke mål som det løpende arbeidet skal vurderes opp mot. Disse målene er i hovedsak hentet fra et dokument som EUs medlemsland vedtok i november i fjor: Benchmarking Digital Europe 2011–2015 (pdf, 21 sider).

Ifølge disse målene skal 100 prosent av EU-borgerne ha tilgang til bredbånd innen 2013, mot 93 prosent i desember 2008. Innen 2020 skal bredbåndet tilby en hastighet på minst 30 Mb/s for absolutt alle, og 50 prosent av husholdningen skal ha bredbåndsabonnementer på over 100 Mb/s. Andelen av innbyggere som bruker nettet regelmessig skal økes fra 60 prosent til 75 prosent innen 2015. Innen samme frist skal andelen uten netterfaring halveres til 15 prosent.

Målene for det digitale markedet er at 50 prosent av befolkningen skal kjøpe varer og tjenester over nettet innen 2015, mot 37 prosent i 2009, og 20 prosent av befolkningen skal ha erfaring med e-handel over landegrensene, mot 8 prosent i 2009. 33 prosent av Europas små og mellomstore bedrifter skal kjøpe og selge varer og tjenester over nett innen 2015.

EU vedtok i fjor en omfattende telekompakke, der målet var å skape et enhetlig marked for telekomtjenester. Femårsplanen slår fast at all tilleggsfakturering for «roaming» skal opphøre innen 2015.

50 prosent av innbyggerne skal ha erfaringen med elektronisk forvaltning innen 2015. Medlemslandene skal innen 2011 bli enige om hvordan e-forvaltningstjenester skal kunne tilbys på tvers av landegrensene, og innen 2015 skal alle disse tjenestene være tilgjengelig for publikum.

En faktor som bidrar til å gjøre Europa mindre konkurransedyktig enn USA innen IKT, er manglende forskning.

Femårsplanen skal bote på dette ved å doble offentlige bevilgninger til IKT-forskning til 11 milliarder euro i året. Per i dag bevilger EU og medlemslandene 40 prosent mindre enn amerikanske myndigheter til IKT-forskning.

Det går fram av EUs digitale agenda at unionen mangler kompetanse. Uten spesielle tiltak kan opptil 700 000 IT-jobber stå ubesatt innen 2015.

    Les også:

Til toppen