JUSS OG SAMFUNN

Krever fri tilgang til forskning

Statsråd Halvorsen åpnet Astrastore, norsk forsknings «big data».

Det folk betaler for skal folk ha tilgang til: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener Astrastore ikke bare skal betjene forskere.
Det folk betaler for skal folk ha tilgang til: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener Astrastore ikke bare skal betjene forskere. Bilde: Terje Pedersen, ANB / All Over Press
18. apr. 2013 - 11:33

I desember i fjor undertegnet Senter for IT ved universitetet i Oslo (USIT ved UiO) en kontrakt med Hitachi Data Systems (HDS) om et lagringssystem på 7 petabyte. Kontrakten er verdt 25 millioner kroner over fem år. Forskningsrådet dekker 40 prosent av investeringen.

    Les også:

Anlegget ble offisielt åpnet tirsdag. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk æren av å «klippe snoren», det vil si dra den første filmappen over til Astrastore, som anlegget nå heter. UiO har som motto «Et nos petimus astra» (også vi søker stjernene). Navnevalget gir seg følgelig nærmest selv: «Stedet hvor vi skaper vår egen stjernehimmel av vitenskapsressurser».

Et hovedpoeng med Astrastore er at det skal gjøre 5 petabyte med forskningsdata åpent tilgjengelig på brukervennlig og sikkert vis. Anlegget er en ressurs for NorStore, Norges nasjonale infrastruktur for lagring og arkivering av digitale forskningsdata. I tillegg skal anlegget dekke løpende behov hos UiO, som e-post.

Åpenhet var hovedtemaet i statsrådens tale. Forskning er ikke bare for forskere. Skattebetalerne har betalt for Astrastore, da skal også de ha tilgang.

– Det folk betaler for skal folk ha tilgang til… Det skal være fri tilgang til kunnskap finansiert av det offentlige, sa Halvorsen.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen listet tilgjengelighet, brukervennlighet og sikkerhet som de fremste egenskapene til Astrastore. Anlegget skal kunne oppbevare helsedata og annen følsom informasjon, og gi tilgang uten fare for personvernet.

Dette er løfterikt: Tekniske begrensninger mot å forske på data i digitale registre skal fjernes.

Forskningen kan bli langt mer intens. Innsikt i kompliserte relasjoner kan nås langt raskere enn i dag. Betydningen for områder som kreftforskning kan kanskje knapt overvurderes. Skummel «samkjøring av registre» bør nå kunne gi raske resultater uten å krenke personvernet. Forskere har et akutt behov for «big data». Astrastore er et første skritt.

7 petabyte høres mye ut.

Stabler man DVD-er oppå hverandre i et forsøk på å nå en lagringskapasitet på 7 petabyte, må man bygge et tårn som er neste to kilometer høyt.

På den andre siden må det europeiske senteret for kjernefysisk forskning CERN finne lagringsplass for 30 nye petabyte hvert år – etter å ha redusert mengden målte rådata med en faktor på 80 000, ifølge spesialrådgiver Roar Skålin i Forskningsrådet. Også klimaforskningen har behov som får kapasiteten til Astrastore til å minne om barn som vil tømme havet over på syltetøyglass.

– Astrastore er starten på en stor dugnad for lagring av vitenskapsdata på en hensiktsmessig måte, sa Forskningsrådets Morten Dæhlen.

Det kreves følgelig ytterligere investering. Kapasiteten for lagring av vitenskapsdata i Norge må økes, for både tilgang i sanntid og arkivering. Samarbeidet om lagring av vitenskapsdata må styrkes, både nasjonalt og internasjonalt, understreket Dæhlen.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.