Krever klarere telelov

Konkurransetilsynet ber i et brev Planleggingsdepartementet å rydde opp i regelforvirringen i Samferdselsdepartementet omkring konsesjonskrav til nye tjenesteleverandører i mobiltelefonimarkedet.

Det er den tidligere NetCom-direktør, nå sjef for selskapet MobilData Invest, Bernt Christiansen, som har aktualisert konsesjonsspørsmålet på departementsnivå. Christiansen ønsker gjennom MobilData Invests datterselskap NetPlus å tilby egne tjenester men via de eksisterende mobiloperatørenes nett. Ved å opptre som en uavhengig teletjenesteleverandør overfor de eksisterende nettoperatørene mener Christiansen at forbrukerne vil få et billigere, kvalitativt bedre og på alle måter mer konkurransedyktig tilbud.

Mobiloperatørene selv ser ikke de store problemene med å inngå slike avtaler med selskaper som NetPlus. De ser det tvert imot som en stor fordel om det slippes til nye aktører som kun vil tilby tjenester over operatørenes nett.

- Om tjenesteleverandører skal få slippe til på våre nett er et spørsmål vi er svært opptatt av. Vi stiller oss positiv til å "låne" ut nettet til slike selskaper. For oss representerer dette flere fordeler enn ulemper. For det første får vi som operatør økt volum, dernest vil vi få styrket vår distribusjonskraft samt at disse leverandørene vil gi oss salgsstøtte uten provisjoner, sier informasjonssjef Per Bjørkum i NetCom til digi:tele.

Det siste er ikke minst et viktig poeng for mobiloperatørene, som før jul betalte inntil hele 2600 kroner i provisjon til forhandlerne for hver nye abonnent de skaffet. Fra 1. april i år er provisjonsnivået satt ned til 500 kroner.

Bjørkum ser for seg flere mulige avtalemodeller mellom NetCom og en tjenesteleverandør som eksempelvis NetPlus. Det mest åpenbare er at NetPlus kjøper tellerskritt i bulk for så å videreselge disse til enkeltkunder. Foruten tale kan også de to andre kjerneområdene i GSM-nettet, faks- og data-kommunikasjon, selges og kjøpes på samme måte. Typiske tilleggstjenester som kortmeldinger (SMS) og personsvar kan også tenkes solgt på dette viset. Omsetning av generelle og mer avanserte teletjenesteløsninger spesielt rettet mot bedriftsmarkedet vil nok også være mulig, men neppe like aktuelt som de to førstnevnte, sier Bjørkum.

Men om både NetCom og NetPlus ser positivt på et samarbeid, vil ikke samferdselsstatsråd Sissel Rønbeck uten videre slippe til nye aktører som vil benytte operatørenes nett ved å tilby egne tjenester. NetPlus nektes å starte sin virksomhet og får heller ingen avtaler med mobiloperatørene pga. uklarhet om regelverket innad i departementet. Det finnes nemlig ingen retningslinjer i teleloven om hvordan tjenesteleverandører på mobilsiden skal behandles.

NetPlus mener deres virksomhet ikke er konsesjonsbelagt, og argumenterer med at departementet trolig bryter EU-direktivet om åpne nett, som sier at det skal være fri tilgang til telenettene.

Nå har altså Konkurransetilsynet også reagert på det uklare regelverket på dette området, og ber Planleggings- og samordningsdepartementet om å rydde opp i begrepene. I sitt brev til Planleggingsdepartementet skriver Konkurransetilsynet at de etablerte aktørers mulighet for utøvelse av markedsmakt styrkes så lenge "rettsstillingen til enkelte aktører i et marked er uklar". Konkurransetilsynet tar derfor til orde for at "spørsmålet om skille mellom konsesjonspliktige og ikke-konsesjonspliktige teletjenester bør klargjøres nærmere i forskriften".

Regjeringen har bebudet at forslag til endringer i teleloven vil komme til Stortinget i mai. Hovedformålet med den nye loven er å gjøre alt klart til full liberalisering 1. januar 1998.

Til toppen