Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har i dag publisert to rapporter om digitale tjenester i det offentlige (Norge):
- Status for elektroniske tjenester i staten
- Digitalt førstevalg – en kartlegging av hindringer og muligheter
Rapportene gjelder et utvalg statlige virksomheter, hvorav Skatteetaten, Lånekassen, Statens vegvesen, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet, Brønnøysundregistrene, Nav, Politiet, Statens bygningstekniske etat og Helsedirektoratet. I tillegg er det innhentet informasjon fra to kommuner, Bergen og Bærum, samt fire departementer – Arbeid, Finans, Justis og Kommunal- og regional – samt Kommunenes sentralforbund.
Statusrapporten kartlegger viser blant annet at 15 prosent av tjenestene er ikke engang tilgjengelig som skjema på nett. Kun 36 prosent av tjenestene fortjener karakteristikken «elektroniske», det vil si at utfylte skjemaer kan leveres på nett, og brukeren kan følge saksgangen digitalt. De største hullene i tilbudet av elektroniske tjenester er innen familie og justis.
Difi ber om at etatene ikke bare satser på å gjøre tjenestene elektroniske: De bør også se på andre forenklinger og effektiviseringer, som bortfall av prosessor for brukeren eller endret arbeidsflyt internt. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å digitalisere deler av en prosess. Det er for eksempel hensiktsmessig å betjene brukere elektronisk, selv om man ikke den videre håndteringen i virksomheten.
Hindringsrapporten viser stor forskjell i digitaliseringsgrad mellom etatene, samtidig som det er stort engasjement og vilje til utvikling. Ifølge Difi er det først og fremst mangel på strategi og ledelse som hindrer mer utbredt elektronisk forvaltning i Norge.
Følgelig kreves blant annet:
- Større politisk oppmerksomhet og helhetlig strategi for eforvaltning
- Lover og regelverk må tilpasses en digital framtid
- Sektorovergripende finansieringsmodeller
- Organisatorisk og teknologisk samordning
Ifølge Difi uttrykker virksomhetene «behov for mer helhet og samordning av arbeidet med eforvaltning i forvaltningen. Det etterspørres mer fokus på eforvaltning. Det er en klar etterspørsel etter en sterkere politisk prioritering og en klar overordnet strategi for det videre utviklingsarbeidet.» De peker på både sektorovergripende og sektorspesifikke lover og regler som hindrer en effektiv digitalisering, blant annet den berømte «sjudagersregelen» som saksbehandlere landet over opplever som ødeleggende og ineffektiv.
– Mangel på [teknologisk] samordning er en av de viktigste hindringene som tas opp av virksomhetene i denne undersøkelsen. Dette omfatter blant annet ulike behov for organisatorisk samordning og samhandling på tvers av virksomhetsgrenser. Det er også behov for samordning av og tilgang til ulike grunndata og fellesløsninger. Eksempler på dette er behovet for videreutvikling av felleskomponenter som folkeregisteret, Altinn med videre, heter det blant annet.
Difi slår fast at det nå må etableres et samlet politisk trykk for å få fart i utviklingen, og at det må etableres økonomiske rammer slik at samhandling lønner seg: Det er ikke nok å bare regne på lokale gevinster. Det kreves at IT-hensyn må innarbeides i regelverksutformingen, og at man må finne fram til en felles begrepsbruk.
Mot slutten av hindringsrapporten kommer et avsnitt kalt «Nødvendig med standardisering». Den gamle honnørformuleringen «åpne standarder» brukes ikke i dette avsnittet. Avsnittet munner ut i denne pragmatiske oppsummeringen:
– Det er viktig at man i regelverksutviklingen tar hensyn til teknologiske faktorer og behovet for utveksling av data på tvers. Tilbakemeldingene omfatter også et ønske om det kan være fornuftig å videreutvikle ELMER-standarden for utforming av elektroniske skjemaer til å omfatte flere områder.
Ifølge Difi er behovet for et skikkelig krafttak særlig påkrevet for Nav, siden andre etater opplever dem som sentral partner for å realisere samhandlende tjenester.
Lånekassen er blant dem som peker på at bedre datautveksling med Nav vil gjøre det mulig for dem å effektivisere egne prosesser.
– Det framstår etter vår vurdering som svært sentralt at den moderniseringen som pågår i NAV gis høy prioritet og at det legges godt til rette for å støtte denne utviklingen, skriver Difi.
