Krever krafttak for norsk nanoteknologi

Andre land har mangedoblet innsatsen for nanoteknologi. Nå kreves et norsk krafttak for å henge med.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal fikk i dag overlevert dokumentet Nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi av Norges forskningsråd.

Dokumentet viser blant annet til hvordan land som USA, Japan og EU har rundt tidoblet de offentlige bevilgningene til nanovitenskap og nanoteknologi de siste ti årene.

– Den norske satsingen er beskjeden, også målt per innbygger. Flere land av sammenliknbar størrelse har langt tyngre satsinger, noe som gjerne gjenspeiles i innovasjonsgrad og nyskaping. Det er verdt å merke seg at Irland og Israel, av sammenliknbar størrelse med Norge, har verdens største offentlige satsinger på nanoVT målt per capita, heter det i dokumentet. («NanoVT» er dokumentets forkortelse for «nanovitenskap og nanoteknologi».)

Dette er rapportens punktvise begrunnelse for hvorfor Norge skal satse på nanoVT:

  • NanoVT legger generisk grunnlag for nye teknologier og stor verdiskaping. Norge kan utnytte dette potensialet til å etablere ny verdiskaping som ikke er knyttet til råvareproduksjon.
  • NanoVT er en sannsynlig nøkkel til bærekraftig energiforsyning, noe som kan gi energinasjonen Norge muligheten til å bli verdensledende innenfor nanoVT for fremtidens energisystemer.
  • Norge må utvikle sin kunnskapsbase parallelt med andre lands satsinger for å kunne delta i, forstå og benytte de teknologiske og samfunnsmessige endringene som vil følge av utviklingen innenfor nanoVT. Dessuten for å konsolidere næringsliv, sikre kompetanse innenfor viktige samfunnsteknologier, og for å gripe nye muligheter.
  • NanoVT er fremdeles i et tidlig utviklingsstadium med store muligheter til å hevde seg for små land og spesielt innenfor nisjer der fortrinn kan utnyttes konstruktivt.

Dokumentets hovedmål for Norge og nanoVT er formulert slik:
Norge skal bli en ledende forskningsnasjon innenfor utvalgte nisjer av nanovitenskap og nanoteknologi. Gjennom fundamental innsikt, avansert teknologi og bred tverrfaglig kompetanse skal Norge etablere et solid grunnlag for økt verdiskapning, ny næringsvirksomhet og ny erkjennelse.
For å nå dette målet trengs følgende midler:
I budsjettet anbefaler arbeidsgruppen en tildeling til nanoVT på 140 millioner kr/år i 2007, økende til 250 millioner kr/år i 2011, deretter jevnt økende til 280 millioner kr/år i 2016. Størrelsen på budsjettet er i tråd med foresight-prosjektet Avanserte materialer Norge 2020 [Norges forskningsråd 2005]. Opptrappingen vil plassere Norge på nivå med sammenliknbare land, og er en forutsetning for å kunne iverksette de ambisiøse tiltakene og målsettingene i denne strategien.

Da han mottok rapporten, opplyste kunnskapsministeren at han har «i nysalderingen av budsjettet for 2006 øremerket 4,7 millioner kroner til NTNU Nanolab», et av de norske kompetansemiljøene for nanoVT.

Til toppen