A protester holds a sign asking to restore the fourth after recent information has unearthed a web of NSA spy programs (Bilde: REX/Alex Milan Tracy/NurPhoto/All Over Press)

Krever NSA dømt for grunnlovsbrudd

Krenkede ACLU-aktivister leverer detaljert søksmål.

I juni leverte borgerrettsorganisasjonen ACLU (American Civil Liberties Union) et søksmål rettet mot NSAs oppbevaring av trafikkdata fra alle amerikanske telefonsamtaler – rundt tre milliarder samtaler hver dag – siden 2006. New York Times meldte i går at ACLU har oppdatert søksmålet med ytterligere bevis for å underbygge en påstand om at innsamlingen og oppbevaringen av disse dataene strider mot to av de viktigste tilleggene til USAs grunnlov, henholdsvis «First Amendment» om ytringsfrihet, og «Fourth Amendment» som verner amerikanske borgere mot utilbørlig ransaking.

ACLU krever at dommer William H. Pauley III fra Southern District i New York forbyr NSA å samle inn teletrafikkdata, og at han påbyr etterretningstjenesten å slette all teletrafikkdata som ikke er begrunnet i konkret mistanke om terrorisme eller tilsvarende lovbrudd.

USAs justisdepartement nekter å kommentere tilfellet. Det antas at de vil be dommeren avvise søksmålet.

En av USAs største kjendiser innen IKT og personvern, professor Edward Felten ved Princeton University, sier han støtter ACLUs søksmål mot NSA. Han viser til at teletrafikkdata kan avdekke intime detaljer fra folks privatliv, alt fra religion (ingen samtaler i sabbaten), til arbeidsvaner, vennekrets, personlige kriser (kontakt med krisetelefon) og sivile og politiske sympatier (regelmessige tekstmeldinger for å donere til ulike formål). Stadig mer avanserte sporingsverktøy gjør teletrafikkdata mer avslørende enn innholdet i samtalene, sier Felten.

ACLU argumenterer med at de er direkte rammet av NSAs datainnsamling: De er kunde hos Verizon Business Services, en av de tjenestene som NSA har erkjent å ha datainnsamlingsavtale med. Det innebærer at alle borgerrettsorganisasjonens samtaler med ofre og informanter de siste sju årene er registrert og lagret, angivelig for å kunne tjene til eventuell etterforskning av terrorister. ACLU mener dette bryter med grunnlovens ytringsfrihetsgaranti fordi bevissthet om å spores legger en demper på dem som normalt ville tatt kontakt med organisasjonen.

Det juridiske grunnlaget for at innsamling og oppbevaring av teletrafikkdata ikke krenker grunnlovens vern mot utilbørlig ransaking, bygger på en kjennelse i USAs høyesterett i 1979, kjent som «Smith vs. Maryland».

ACLU mener dette tilfellet dreide seg om å spore en bestemt mistenkt i et begrenset tidsrom, og at det vanskelig kan sammenliknes med en praksis der loggen til alle amerikaneres telefonsamtaler samles og oppbevares i ubestemt tid.

I forrige uke frigjorde Obama-administrasjonen en kjennelse fra den hemmelige domstolen FISC fra oktober 2011, der det slås fast at NSA systematisk brøt USAs grunnlov over en tre års periode, og at NSA løy for å hindre domstolen fra å oppdage hva som skjedde (se artikkelen NSA løy for sin egen domstol).

Dette dreier imidlertid om en annen type grunnlovsbrudd enn dem ACLU påklager.

FISC-kjennelsen sier ikke at selve datainnsamlingen er grunnlovsstridig. Det den sier er at NSA ikke fulgte pålagte prinsipper for agentenes oppslag i databasen for teletrafikk. FISC har siden konstatert at NSA har endret praksis i tråd med domstolens pålegg. I motsetning til ACLU mener FISC at teletrafikkdata ikke dreier seg om personopplysninger, men om forretningsdata.

Her kan det bemerkes at også Norge skiller mellom persondata og forretningsdata, og at dette skillet innimellom får paradoksale følger.

Et eksempel er at regnskapsloven pålegger veibomselskapene å oppbevare data om bompasseringer i ti år, mens Tollvesenet må slette data om kjøretøyers grensepasseringer etter få dager. Hadde Tollvesenet tatt seg betalt for hver grensepassering, kunne også de hatt hjemmel for å oppbevare passeringsdata i ti år.

Til toppen