KrF på parti med teknologioptimistene

Kristelig Folkeparti er et parti av teknologioptimister med krav om en engasjert stat. Samtidig opphøyes IT-entreprenørskap til etisk norm.

I våres produserte Kristelig Folkeparti to programdokumenter som begge er gjennomsyret av teknologioptimisme og av partiets krav om en stat som virkelig engasjerer i kampen for et bedre samfunn nasjonalt og globalt. Det ene er selve Program for Kristelig Folkeparti 2001-2005. Det andre er en samling strakstiltak som avdekker partiets erkjennelse av at informasjonsteknologi spiller en så viktig rolle at det er tjenlig for hele samfunnet å sørge for spesielle inngrep til IT-næringens fordel: Tiltakspakke for nyskaping: IKT som motor. Tiltakspakken kom i mai. Statsministerkandidat Kjell Magne Bondevik terpet på den så seint som i går, under en pressekonferanse i Narvik.

KrF innrømmer at IT kan misbrukes, og at det hender at den faktisk blir det. Ellers handler det i all hovedsak om mulighetene - om et "kreativt og pedagogisk verktøy" i skolen, om hvordan IT gjør det lettere å "desentralisere arbeidsplassene", om bidraget til at "kunnskap blir stadig viktigere", om nytten IT kan ha for funksjonshemmede, om nye muligheter innen livslang læring, om trygging av arbeidsplasser og bosetting og så videre. I et eget avsnitt om informasjons- og kommunikasjonsteknologi sammenfattes dette slik: "IKT former et nytt kunnskapssamfunn med store muligheter for verdiskapning og vekst og for aktiv medvirkning for den enkelte."

Optimismen munner til og med ut i en programfestet tro på elektronisk handel - forutsatt "tilfredsstillende utbygging av infrastruktur, god tilgang på kvalifisert arbeidskraft og en bred forståelse i befolkningen for de muligheter som IKT representerer." Og programmet presiserer hvilket ansvar myndighetene har: "KrF går inn for at staten skal legge til rette for at alle husstander kan få tilbud om bredbåndstilknytning."

I beskrivelsen av internasjonale forhold - som gjerne kan forveksles med den Rød Valgallianse gir, helt ned til betoningen av det KrF kaller "feminisering av fattigdommen" - slås følgende fast: "Ved hjelp av en bred internasjonal satsing må det bygges ut IKT-løsninger som er tilpasset de fattigste landene."

Programmet ser på IT som ett av feltene det må forskes spesielt mye på, ved siden av "marin forskning, ... medisinske og helsefaglige tema, og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø." Det erkjenner behovet for å øke tallet på studieplasser innen IT for å overkomme underskuddet på arbeidskraft innen IKT-bransjen.

I motsetning til Høyre, erkjenner KrF at datakriminalitet er så viktig og så truende at det krever programomtale: "Ny teknologi gjør det enklere for de kriminelle å operere i flere land. Datakommunikasjon og internett, og større grad av globalisering og åpnere grenser, åpner for nye former for kriminell aktivitet... Politiet må gis tilstrekkelige ressurser og teknologi til å avdekke og etterforske denne typen kriminalitet, bl.a. gjennom høy kompetanse på IT og annen teknologi."

I et avsnitt om overvåkning, personvern og ytringsfrihet brukes faren for "overgrep mot personvernet via Internett" til å begrunne et krav om styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Ellers er behandlingen av personvern og ytringsfrihet på nettet svært overflatisk. Musikkbransjens overhøvling av Napster og de hysteriske utfallene mot "DVD-Jon" gjenspeiles bare i en naiv formulering om at "kunstnernes rettigheter må styrkes".

Programmet avslører at entreprenørskap, og spesielt IT-entreprenørskap, er opphøyet til en ny KrF-verdi. Begrepet "livslang læring" har ikke bare med fagkunnskap og ferdigheter å gjøre: "Opplæringen må utvikle kreativitet, initiativ og entreprenørskap, samarbeidsevne og sosiale ferdigheter." I avsnittet "nettverk til næringslivet" leser vi: "Det er videre nødvendig å styrke det samlede offentlige virkemiddelapparat knyttet til nyskaping og entreprenørskap." Det innebærer en styrking av SND for å gi lokale "gründere med interessante forretningsideer" tilgang på risikokapital, og kanskje også reformer innen skatter og avgifter.

IT-entreprenørskap er bærebjelken i partiets "tiltakspakke for nyskaping". "Hele utdanningssystemet, fra skole til høyskole" skal ta på seg å motivere folk til å starte for seg selv. Alle ungdomsskoleelever skal gis tilbud om å få være med på et gründerprosjekt. Det skal innføres skattefradrag for både "gründersparing" og risikoinvestorer. Bedrifter skal gis "mulighet til å tilby ansatte en andel av mulig verdistigning i bedriften gjennom opsjoner og aksjer." Det skal vurderes nye regnskapsregler for å synliggjøre "humankapitalen".

Pakken lover økte offentlige bevilgninger til forskning, og stimulanser til næringslivet slik at det tar på seg å forske mer. Det skal videres stimuleres til økt kommersialisering av forskningsresultater ved universitet, høgskoler og andre forskningsmiljø.

Statens engasjement i bredbåndsutbygging presiseres gjennom et krav om at det i budsjettet for 2002 skal settes av midler for å dekke kostnadene i de delene av landet der det ikke nytter å stole på markedet.

KrF ser ut til å ha en klar forståelse av at IT-bransjen har spesiell betydning for samfunnet, og at det i dagens situasjon er nødvendig med et forholdsvis bredt spekter av politiske virkemidler for å styre utviklingen i riktig retning. Betoningen av gründerånd og entreprenørskap er et svært gledelig trekk som de andre partiene burde ta stilling til.

På den andre siden styrer programdokumentene unna områder som markedsføring, overvåkning, personvern, opphavsrett og ytringsfrihet, der IT-utviklingen stiller oss overfor grunnleggende utfordringer og dilemmaer. Det gir KrFs synspunkter et preg av ukritisk teknologioptimisme, som igjen undergraver tilliten til hvor iherdig de positive formuleringene vil bli omsatt i praksis. Et moderne parti burde være modig og grundig nok til å erkjenne åpenbare samfunnsproblemer som det ennå ikke har analysert og tatt standpunkt til. Men her er det kanskje jeg som er naiv.

Til toppen