KRIPOS

Kripos ønsker å hente ut graverende data hvis Norge innfører digitalt grenseforsvar

Studenter ved Forsvarets ingeniørhøgskole bekjemper kyberangrep og analyserer aktivitet på nettverket under øvelsen Cold Matrix 2014. Illustrasjonsfoto.
Studenter ved Forsvarets ingeniørhøgskole bekjemper kyberangrep og analyserer aktivitet på nettverket under øvelsen Cold Matrix 2014. Illustrasjonsfoto. Bilde: Daniel Nordby/Forsvaret
20. jan. 2017 - 14:40

Lysne II-utvalget konkluderte i sin anbefaling i fjor sommer at Forsvarets E-tjeneste skal få opprette et digitalt grenseforsvar (DGF) for å verne om rikets sikkerhet. 

Planen er at all trafikk som går igjennom grensekablene skal lagres. 

Overskuddsinformasjon skal slettes

I samme anbefaling skriver utvalget at all overskuddsinformasjon skal slettes. Det vil si at ingen andre organer enn E-tjenesten skal få utbytte av informasjonen.

I praksis betyr det at informasjon E-tjenesten kommer over som kan avdekke drap, seksuelle overgrep mot barn eller annen alvorlig kriminalitet ikke skal kunne gjøre jobben til politiet noe enklere. 

Kripos er ikke fornøyd

Kripos er ikke spesielt glad for at de ikke er invitert til informasjonsfesten. 

«At offentlige tjenestemenn som kommer til kjennskap om seksuelt misbruk av barn skal kunne slette dette uten videre oppfølging finner vi helt uholdbart», skriver etaten i sitt høringssvar til Stortinget. 

– Staten har plikt til å motvirke drap og til å beskytte barn mot misbruk, sier sjef Ketil Haukaas Kripos til NRK og fortsetter:

(artikkelen fortsetter under)

Kripos-sjefKetil Haukaas krever at de skal få innsyn i overskuddsinformasjonen som samles inn hvis Norge innfører et digitalt grenseforsvar. Det mener Olav Lysne er helt urimelig. <i>Foto: Scanpix</i>
Kripos-sjefKetil Haukaas krever at de skal få innsyn i overskuddsinformasjonen som samles inn hvis Norge innfører et digitalt grenseforsvar. Det mener Olav Lysne er helt urimelig. Foto: Scanpix

Staten har en plikt overfor borgerne

– Man glemmer ofte at staten også har en del plikter overfor borgernes rett til liv og sikkerhet. Dette er gitt grunnlovsrang i Norge. Da er det underlig at det ikke skal følges opp.

Ifølge utvalgets leder, Olav Lysne, er det helt åpenbart at overskuddsinformasjon må slettes og ikke havne i hendene på andre norske myndigheter. 

– Det er altfor inngripende til at vi kan tillate det. Da kan de følge med på hver og en av oss, hver dag, sju dager i uken, 365 dager i året. Og det kan man ikke ha lov til å gjøre, sier Lysne til NRK

E-tjenesten kan tipse norsk politi

Han mener dermed at informasjon om for eksempel overgrep mot barn ikke skal havne i hendene på norsk politi uansett hvor grove de må være.

Ifølge ham er det også fastsatt av EU-retten.

I forrige uke var han derimot mer moderat i sine uttalelser. 

– E-tjenesten bør allikevel ha adgang til å tipse norsk politi om borgere de mener de bør holde et ekstra øye til, konstaterte Lysne på et foredrag om DGF på Oslo kongressenter i regi av Den norske dataforeningen. 

Få med deg vår nye podcast, der vi har snakket med Olav Lysne og Bjørn Erik Thon i Datatilsynet: – Fremmede makter angriper oss daglig 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.