Krise? Hvilken krise?

"I en tid hvor de fleste IT-ledere sitter midt oppe i røde tall, oppsigelsesproblematikk og resultatvarsler, våger jeg likevel påstanden om at sett på 10 års avstand vil vår nåværende IT-krise være vanskelig å få øye på mellom to kraftige vekstkurver."

Formannen i Dataforeningen, Truls P. Berg, beskrev i sitt sommerbrev den nåværende krisen i IT-bransjen som en fartsdump på en ellers rett og plan vei. I historisk perspektiv er IT-markedet, sier han, i sterk vekst. Har han rett?

IT-sektoren har siden 1995 vært den viktigste drivkraften for økonomisk vekst i vestlige land. Bedrifters investering i IT har vært med på å skape den produktivitet og produktutvikling som har vært nødvendig for at bedriftene skal tjene penger og samfunnet totalt sett få en økonomisk vekst.

Men det siste året har alt gått rett vest. Dotcom-boblen sprakk, telekom-sektoren overinvesterte, flere IT-selskaper har gått overende, de som er igjen sliter, og bedriftene reduserer sine investeringer i IT rett og slett fordi det ikke gir den avkastning de forventer. Det virker derfor ikke som vi har en midlertid IT-krise, men rett og slett en bråstopp, en manglende tro på "Den Nye Økonomien", og IT og Internetts betydning.

Men faktisk informasjon sier noe annet og gir formannen i Dataforeningen rett. Michael Mandel - økonomiredaktør i Business Week og forfatter av boken "The Coming Internet Depression" - har fremlagt noen interessante tall i Business Week (15.juli) om hva som har skjedd i USA de siste 7 årene:

I USA har verdien av aksjene - både de som er notert på teknologibørsen Nasdaq og samleindeksen S&P - blitt fordoblet siden 1995. Det innebærer en årlig avkastning på 10 prosent. Lønningene har steget årlig med 13 prosent (langt mer enn i tidligere perioder), inflasjonen har sunket fra 2,9 til 2,5 prosent, og produktivitetsveksten er på cirka 3 prosent i snitt årlig, en fordobling fra tidligere perioder.

Hovedforklaringen på denne økonomiske veksten er - tro det eller ei - investeringer i IT. Amerikanske bedrifter investerer i dag 75 prosent mer i IT enn de gjorde i 1995. Det kan vi se av resultatene fra ledende IT-firmaer: Intel og Sun har fordoblet sin omsetning siden 1995, Microsoft har 4-doblet sin omsetning, og Cisco har 8-doblet sin omsetning (riktignok skyldes en del av dette oppkjøp). Verdien av disse selskapene har steget - i gjennomsnitt - med over 10 prosent årlig.

Det er ikke bare de tradisjonelle IT-selskapene som har svingt seg. Amazon.com kan nå - for første gang - rapportere at de går med overskudd. Ja, faktisk kan stadig flere såkalte "dotcom"-selskaper nå melde om svarte tall og god lønnsomhet.

Også andre bransjer har hatt en positiv utvikling. En sektor som finans - en vesentlig indikator på samfunnets økonomiske vekst - har også hatt tilsvarende økning i omsetning og avkastning. Det samme, men i mindre omfang, gjelder for f.eks. konsumentvarer.

Dette betyr ikke at IT-bransjen ikke har vært i - og fremdeles befinner seg i - en krise. Men det betyr at dette er forbigående. Når bedrifter etter hvert ser hvilken effekt de har hatt av tidligere IT-investeringer, vil de igjen investere. Det er et typisk tegn når det amerikanske senatet peker på at den amerikanske børskontrollen ikke var i stand til å oppdage finans-jukset fordi de hadde "outdated software" (umoderne utstyr)!!

I andre sammenhenger er det også blitt pekt på at den produktivitetsvekst som har skjedd i bedriftene som følge av IT, er såkalt "strukturell", det vil si den er varig og ikke sesongbetont eller tilfeldig. Men samtidig er produktivitetsveksten konsentrert om effektivisering av enkeltfunksjoner, og ikke om endringer og effektivisering av hele bedrifters eller bransjers verdikjeder. Det betyr at det er mye mer å hente dersom bedrifter tenker helhetlig når det gjelder IT-investeringer, og er villig til å gjennomføre betydelige endringsprosesser i hele organisasjonen.

Investeringer i IT - sammen med gjennomføring av endringer i bedriftenes forretningsprosesser - er derfor fremdeles nøkkelen til økt konkurransekraft, produktivitetsforbedringer, produktutvikling og verdiøkning av kunderelasjoner. Og IT er anderledes enn andre produkter. Moores lov utgjør forskjellen. Den betyr at det hvert annet år - eller kortere - kommer på markedet produkter som enten er bedre, billigere eller helt anderledes enn de de produktene som bedriftene har investert i tidligere. Nye investeringer må derfor gjøres.

Dette gjelder ikke bare maskiner, software, applikasjoner og tjenester. Det gjelder også såkalt "embedded technology" - IT-produkter som en del av andre produkter: biler, elektroniske forbruksartikler, overvåkningsutstyr, etc.

Så - sett i et historisk perspektiv - IT-krisen er en fartsdump. Og fremtiden er lys for sterkere vekst i IT-sektoren fremover.

Men det store spørsmålet er når omslaget kommer. Her kommer ofte til syne en passivitet fra dataleverandørenes side: "Dette tar seg opp når markedet snur". Markedet vil snu, men bransjen kan selv bidra til at dette skjer tidligere enn senere. Nøkkelen ligger i presentere for sine kunder reelle eksempler på hva gevinstpotensialet vil være hvis bedriften investerer i IT. Som oftest viser en til teoretiske eksempler. IT-leverandørene må imidlertid være mye flinkere til å gå inn i bedrifter og analysere seg frem til en "business-case", dvs. en helhetlig fremstilling av hva denne bedriften - og ikke hvilken som helst annen bedrift - kan oppnå ved sine IT-investeringer, og hva som skal til for at de skal kunne oppnå disse fordelene.

Dette synes selvfølgelig, men blir allikevel ofte neglisjert av IT-leverandørene. Det (hittil) beste eksemplet jeg har sett på en slik systematisk opplegg for utvikling av "business case" er fra CRM-leverandøren Siebel.

Andre IT-leverandører bektrakter ofte dette mer som foreldet lærdom, heller enn gammel visdom. Men da må de skylde på seg selv - og ikke markedet - for at IT-krisen ikke snart er slutt.

Les også:

Til toppen