En undersøkelse fra Datatilsynet rettet mot 39 krisesentre, viser stor variasjon i personopplysninger. Av 39 sentere er det bare 11 krisesentre som benytter elektroniske hjelpemidler. Av de sentre som har PC, brukes denne ofte kun som en skrivemaskin. Opplysninger lagres på disketter som oppbevares nedlåst.
Datamaskinen er koblet til Internett hos bare seks av de elleve krisesentrene som har elektroniske hjelpemidler.
Registrering av personopplysninger og videre opplysninger til barnevernet er også høyst varierende. Noen registrerer bare navn, mens andre kartlegger livssituasjon, helse, rusmiddelbruk, økonomi, straffbare forhold og personlige relasjoner.
Tre krisesentre ble tatt ut av undersøkelsen ettersom de ikke registrerte personopplysninger overhodet.
Datatilsynet er bekymret over krisesentrenes mangelfulle opplysninger, og ønsker nå en regulering i forhold til personopplysningsloven.
Det er kun elektronisk behandling av sensitive personopplysninger som er omfattet av konsesjonsplikten. Dermed vil det bare være de elleve krisesentrene som har elektroniske hjelpemidler, som blir konsesjonspliktige.
