Kristen avis kutter

Avisen Vårt Land tar konsekvensen av reduksjonen i pressestøtten og kutter antall årsverk.

De siste to årene er pressestøtten til den kristne dagsavisen Vårt Land blitt redusert med rundt fem millioner kroner. Bare på neste års statsbudsjett alene blir støtten kuttet med tre millioner kroner.

Dette som en del av de 35 millionene som kulturminister Anne Enger Lahnstein har vedtatt i sentrumregjeringens budsjettkompromiss med Høyre og FrP. Etter at hun selv først foreslo en økning på 6,4 millioner i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Sentrumsregjeringen forpliktet seg til å kutte 35 millioner fra Kulturdepartementets budsjett og har tatt alt fra pressestøtten. Dagsavisen er den som blir rammet hardest av kuttene. Men både Vårt Land og Nationen ligger dårlig an når kuttene skal foretas neste år.

Mens Dagsavisen og Steinar Hansson har signalisert at en heving av avisprisen som en følge av minkende støtte, reduserer Vårt Land staben med åtte stillingshjemler. Dette skal skje innen 30. oktober neste år. Avisen håper å unngå oppsigelser, ifølge NTB.

- Vårt Land skal klare seg, men det blir et tøft år for både ansatte og ledelsen, sier sjefredaktør og administrerende direktør Helge Simonnes i Vårt Land til NTB.

Avisen har i dag tre ledige stillinger i redaksjonen som sannsynligvis ikke blir erstattet med nye medarbeidere. Styret i avisen har vedtatt å granske nøye alle kostnader og skal gjennomgå arbeidsmåtene i redaksjonen og administrasjonen.

Avisen har i dag totalt rundt 100 stillinger.

- Vi skal fortsatt være en kvalitetsavis, sier Simonnes, som legger til at det ikke blir aktuelt å redusere antall utgivelsesdager.

Vårt Lands redning kan være et forslag om differensiering i i den totale tildelingen av pressestøtten som er i underkant av 160 millioner kroner for neste år.

Årets kutt på 15 millioner kroner ble gjort etter østehøvelprinsippet. Imidlertid har det både vært foreslått av stortingsrepresentanter og anbefalt i Statskonsult rapport om pressestøtte at riksdekkende meningsbærende aviser må tas større hensyn til.

Blant annet har Høyres ene medlem i Stortingets kulturkomité, Trond Helleland, tatt til orde for at riksdekkende meningsbærende aviser må beskyttes. Nummer-to-aviser må tåle større kutt, har han sagt til Dagens Næringsliv.

Tradisjonelt har det vært nummer-to-avisene i de store byene som politikerne har tatt mest hensyn til.

I morgen skal familie- og kulturkomiteén i Stortinget legge fram sin budsjettinnstilling. Partiene vil der drøfte kuttet på 35 millioner i pressestøtten.

Det innebærer at både Vårt Land og Klassekampen, Dagsavisen, Nationen og Dagen kan få høyere støtte enn det ligger an til med nåværende praksis.

Til toppen