Kristen Nygaard er død

Kristen Nygaard døde natt til lørdag 75 år gammel, bare få uker etter at hans venn og kollega Ole-Johan Dahl (71) gikk bort. Dermed har Norge i løpet av kort tid mistet to av sine fremste videnskapsmenn. Deres videnskapelige innsats begrenset seg imidlertid ikke til datateknologien alene.

Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaards videnskapelige innsats ligger først og fremst i at de oppfant objektorientert programmering i 60-årene. (Kristen var alltid nøye med å påpeke at objektorientert programmering var en oppfinnelselse og ikke en oppdagelse).

Objektorientert programmering har senere utviklet seg til å bli grunnstammen i all datavirksomhet - uten objektorientering kunne ikke Internett blitt anvendt som det gjøres i dag, kompliserte operativsystem som Windows kunne ikke blitt skapt, osv. Det var derfor mange som var glade på deres vegne da de for cirka et halvt år siden fikk sin internasjonale anerkjennelse i form av den høythengende von Neumann-medaljen og den prestisjetunge Turing-prisen - av mange sammenliknet med en Nobelpris i informatikk.

Les også:

Ole-Johan og Kristens videnskapelige arbeid begrenser seg imidlertid ikke til datateknologien alene. I slutten av 60-årene møttes objektorientert programmering med et annet forskningsfelt: arbeidslivsforskning. Dette arbeidet ble bl.a.drevet frem av Einar Thorsrud og australieren Fred Emery. Kristen følte et moralsk dilemma i sitt arbeid med utvikling av datasystemer. De kunne føre til at arbeidstagerne ble sittende igjen med mer rutinearbeid, mindre fleksibilitet, og lavere kompetansekrav til jobbutførelsen.


Hovedtanken bak objektorientert programmering er imidlertid at systemene må reflektere den sosiale sammenheng de brukes i. Det var derfor naturlig at sosiologi og psykologi dermed fikk sitt møtested med datateknikken. Resultatet ble begrepet Industrielt demokrati hvor selvstyrte grupper og psykologiske jobbkrav ble sentrale for utviklingen av demokrati på arbeidsplassen.

Norge ble på dette grunnlaget det første land i verden som utviklet en data-avtale (1975) som sikret de ansattes rettigheter til medvirkning og påvirkning når nye datasystemer skulle utarbeides. Vi ble også det første landet som vektla sosiale og funksjonelle sammenhenger som del av systemutviklingen. Det er ingen tvil om at norske datafolk på den måten skapte bedre dataløsninger enn i andre land, f.eks. USA.

Ole-Johan og Kristens sosiale og politiske engasjement fikk også andre epokegjørende utslag. Ole-Johan ble i 1968 Norges første professor i informatikk (egentlig en tilsnikelse da professoratet var i numerisk matematikk). Men fra 1970 ble data et eget fag ved Matematisk Institutt, tilstrømmingen var stor, og i 1977 ble Institutt for Informatikk en realitet takket være iherdig innsats fra Ole-Johan Dahls side.

Kristen var på sin side en sterk pådriver i hva Instituttet skulle befatte seg med - hvilke fag og faglig retning Instittutet skulle ha: Databehandling som aritmetrisk gymnastikk, eller om også konsekvenser av datateknologien skulle være et eget fagområde. Resultatet ble et eget kurs i EDB og Samfunn - verdens eldste kurs om dette temaet! Igjen plasserte Norge seg som ledende i forskning og undervisning om samspillet og sammhengen mellom data og sosiale systemer.

Sin største anerkjennelse - før von Neumann-medaljen og Turing-prisen - fikk Ole-Johan og Kristen da Instituttet flyttet inn i nye lokaler ved Gaustad. Studentene hang da opp veiskilt i korridorene med påskriften "Professor Dahls gate" og "Nygårds allé". Det siste skiltet var Kristen selv med på å sette opp. Begge skilt er ærlig og redelig stjålet fra Oslos gater en stille natt. Måtte Oslo kommune aldri kreve dem tilbake!

Ole-Johan og Kristen var som mennesker helt forskjellige. Ole-Johan var stille og beskjeden, mens Kristen kunne virke både brysk og arrogant. Men det var utenpå. En skulle ikke ha kjent dem lange stunden før en oppdaget at de var varme, åpne og imøtekommende mennesker som ikke nølte med å gi av sin viten. Jeg hadde stor glede av bekjentskapet med dem begge under arbeidet med min bok "Den forunderlige reisen gjennom datahistorien", hvor de ga uvurdelig bistand.

Kristen gikk heller ikke av veien for "practical jokes". På en reise ut til skjønne Lofoten i mars 2000 planla vi hvordan vi skulle lure verden. Idéen var Kristens, og den gikk ut på følgende: Norsk Høyesterett skulle avsi en dom om at Ole-Johan og Kristen skulle bli tildelt patentrettighetene til objektorientert programmering. Det innebar at enhver som hadde brukt objekter i programmering fra 1967 og fremover måtte betale en liten avgift til herrene Dahl/Nygaard. Vi konstruerte en sinnrik avgiftsmodell. Særlig Microsoft måtte etter den modellen ut med gigantiske beløp. Konsekvensen ville være at Ole-Johan og Kristen - og ikke Bill Gates - ville bli verdens rikeste menn!

Kristen var i fyr og flamme over idéen og skrev personlig den engelske pressemeldingen som ble sendt utenlandske telegrambyråer. Spøken ble lansert i digi 1. april 2000, og ble svært vellykket.

Les om spøken:

Nå er begge borte. Det er ikke bare store vitenskapsmenn som har forlatt oss. Men også sterke og varme personligheter. Umiddelbart føler vi oss alle fattigere. Ole-Johan og Kristens arbeid bør imidlertid føres videre. Den beste måten å ære deres minne på kan være å etablere et legat i deres navn til unge forskere innen datateknologi.


Vi lyser fred over deres minne.

Til toppen