Kristin Clemet vraker nasjonalt internettleksikon

Høyres statsråd Kristin Clemet har valgt å ikke gå videre med noen av de to konkurrerende anbudene på nasjonal kunnskapsbase. Regjeringen frykter kostnadene.

Store kostnadsrammer. Usikkerhet om hvilke verdier staten vil sitte igjen med etter prøveperioden. Utsiktene til varig statlig finansiering.

Disse tre punktene blir nevnt som de viktigste grunnene til at verken Kunnskapsforlaget eller Cappelens Forlag får statlig støtte til en nasjonal kunnskapsbase i denne anbudsrunden.

I en pressemelding fra Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet innrømmer statsråd Kristin Clemet at det er nødvendig å sikre det felles norske informasjonsgrunnlaget i IT-samfunnet.

Men altså ikke med de modellene som de to norske bokforlagene har lagt fram. Hun vraker resultatet av initiativet som ble lyst ut av den forrige regjeringen Stoltenberg 22. juni i år og som forlagene har ventet lenge for å få endelig svar på.

Nå vil utdanningsministeren gå en ny runde.

Hun ønsker en bredere vurdering av hvordan det felles norske informasjonsgrunnlaget kan sikres på nettet.

- Det videre arbeidet vil bli knyttet til det interdepartementale IT-politiske samarbeidet eNorge og arbeidet med å skaffe norsk innhold på nettet. Kulturnett Norge, Skolenettet og videreutvikling av digitale læremidler vil være sentrale elementer. Det vil bli lagt vekt på en nær dialog med private og offentlige aktører på feltet, sier Clemet i meldingen.

Departementet er bekymret for rammen for de to konkurrerende anbudene, som de anslår som svært høy (66 millioner - Kunnskapsforlaget, 55 millioner - Cappelen). I tillegg er Clemet engstelig for at staten sitter igjen uten verdier av betydning etter utløpet av prøveperioden på to år.

Det var meningen at staten skulle kjøpe tilgang til en stor kunnskapsdatabase for bibliotek- og undervisningssektoren og dermed sikre finansieringen for én av forlagsaktørene.

I tillegg frykter statsråden at staten også må finansiere driften, utviklingskostnader og innhold fordi inntjening fra markedet ikke ville være tilstrekkelig til å dekke utgiftene. Den risikoen er ikke den nye, borgerlige regjeringen villig til å ta.

"Etter en samlet vurdering har staten som oppdragsgiver derfor kommet til at en ikke vil gå videre med noen av de aktuelle anbudene, men vurdere bruken av kunnskapsbaser i et bredt perspektiv", skriver KUF til slutt i sin pressemelding.

- Det er et samlet Høyre som står bak denne beslutningen, sier Søren Fredrik Voie som er stortingsrepresentant fra Høyre og sitter i stortingsgruppen som behandler denne type saker.

På spørsmål fra digi.no om partiet har vurdert konsekvensen av beslutningen, for eksempel at dette kan bety slutten på Store Norske Leksikon på Internett, svarer han:

- Vi har også vurdert det og vært gjennom alle problemstillinger. Det er viktig å presisere at dette kun er en foreløpig beslutning og at det skal utredes videre i et større perspektiv. Ideen med en nasjonal kunnskapsbase er god, men det er måten dette er gjort på, vi ikke er enig i, sier Voie.

En annen av Høyres stortingsrepresentanter som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, er Jan Olav Olsen.

Han mener avgjørelsen ikke er i konflikt med av en av Høyres fanesaker i valgkampen, nemlig bedre utvikling av utdanningssektoren.

- Vi har tillit til statsrådens vurderinger om at hun må ta en ny runde. Nå kjenner ikke vi i komiteen anbudene i detalj, men grunnlaget fra forlagene vil jo være på plass i en eventuell ny anbudsrunde. Det er svært viktig at vi ender opp med et skikkelig resultat, sier han.

- Men har man tid til å vente på en ny vurdering? Det blir jo en klassisk konflikt mellom næringsinteresser og kulturinteresser.

- Det er viktig å finne balansen mellom hastverk og bruke nødvendig tid i en slik sak. Det er aldri lett å foreta slike avveininger, innrømmer Olsen.

Til toppen