"Innspill til Nærings- og handelsdepartementet vedrørende Næringsrettet IT-plan", dette er navnet på det dokumentet hvor organisasjonene krever at Regjeringen kommer med forpliktende målsetninger for IT-miljøet i Norge.
I innspillet heter det:
"En statsråd og ett departement bør ha det samlede og koordinerende ansvar for norsk IKT-politikk (informasjons- og kommunikasjonsteknikk). Betydningen av næringen og integrasjonen av ulike teknologier understreker behovet for en samlet koordinering. Ansvaret bør ligge til Nærings- og handelsdepartementet."
IKT-bransjen mener de nå har blitt en så grunnleggende næring i Norge at de naturlig hører hjemme hos Nærings- og handelsdepartementet.
Rammebetingelser
Organisasjonene legger også fram sine krav til rammebetingelser for denne typen næring. Det trekkes fram en rekke regler og lover som virker hemmende på utviklingen av IKT-næringen. Ikke minst dagens regelverk for opsjonsordninger sees på som negativt. Organisasjonene ønsker at opsjoner skal bli en vanlig belønningsform i norske bedrifter. "Opsjonsprogrammer bør ikke begrenses av skatteregler, men være selvregulerende gjennom at de er synlige og offisielle og at de åpnes for alle ansatte".
Organisasjonene etterlyser også løsninger for elektronisk handel, full og reell konkurranse på telemarkedet og videre tollreduksjon på IKT-produkter i tråd med WTOs ITA-forlik.
Også i skattepolitikken ønskes det endringer.
"Delingsmodellen diskriminerer mot aktivt og personlig eierskap som er selve drivkraften i IKT-næringen. Denne behandlingen av aktive eiere gir gale signaler til ungdom og omgivelser", heter det i dokumentet.
Offentlige IKT-prosjekter
Organisasjonene ønsker at offentlig sektor skal vise større vilje til å være en strategisk utviklingspartner for norsk IKT-industri. De vil blant annet at flere statlige etater får egen FoU-kompetanse I tillegg ønskes det at alle offentlige IKT-prosjekter løpende bør evalueres av en ekstern ekspertgruppe bestående av profesjonelle IKT-konsulenter som ikke har egeninteresse i prosjektene.
Utdanning
Organisasjonene bemerker at det i IKT-næringen Norge i dag har stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. De tror vi hittil bare har sett toppen av isfjellet. Med mangelen på arbeidskraft risikerer man at både store og små prosjekter forsinkes, rett og slett fordi det ikke finnes nok folk til å utføre arbeidet. Organisasjonsgruppen er også bekymret over flukten av IKT-personell fra det offentlige og fra småbedriftene over til store aktører i næringslivet.
Gruppen mener at situasjonen nå er så alvorlig at man ber om opprettelsen av en nasjonal kommisjon for å se på IKT og det norske utdanningssystemet. Kommisjonen bes legge frem sitt resultat i løpet av våren 1998.
"Det er i dag en klar underbalanse i etterspørselen etter IKT-kompetanse på høyere nivå, og det studietilbudet som eksisterer." Det hevdes at Telenor alene har signalisert behov for over halvparten av de 500 sivilingeniørene som årlig uteksamineres innen programvare. Den øvrige IKT-næringen trenger cirka 1000 av disse i året. Som løsninger på mangelen på arbeidskraft, foreslår gruppen at man som et kortsiktig tiltak bør bruke offentlige midler til å kjøpe opp studieplasser i utlandet, da spesielt i USA og England.
I innspillet heter det at mangelen på IKT gjelder i alle nivåer av skolen, helt fra barneskolen og opp til høyere utdannelse. Investeringstakten for IKT-utstyr i skolen er for lav, og gruppen ønsker at staten sammen med næringslivet skal etablere ordninger for utleie av IKT-utstyr slik at dette kan overføres fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet.
Per Morten Hoff, generalsekretær i KDL, forteller til digi at målsetningen for dokumentet er å få myndighetene til å komme med en konkret handlingsplan.
- Dagens IT-politikk består av masse dokumenter som etterhvert blir puttet bort i en skuff. Vi ønsker en forpliktende opplegg med bindende tidsfrister og beregninger.
Hoff forteller at han ønsker at Norge skal få en lignende handlingsplan som det Danmark har.
-I Danmark må forskningsministeren, som også har ansvar for IT-politikken, fire ganger i året redegjøre om hvordan man ligger an i forhold til handlingsplanen.
Hoff forteller at her i landet kan ikke Norges "IT-minister", Bendik Rugaas, engang fortelle hvor mange elever man ønsker per PC i skolen.
Informasjonssjef ved Planleggings- og samordningsdepartementet, Leiv Ellingsen, forteller til digi at Bendik Rugaas ikke har noen kommentarer til innspillet nå, men at Rugaas vil komme med en kommentar til saken i tirsdagsutgaven av Aftenposten.
Ved Nærings- og handelsdepartementet var det ingen tilgjengelig som kunne kommentere IKT-næringens ønsker.
I tillegg til KDL, har også It-næringens forening (TBL ITF), Multimediaforum Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Programvareindustriens Forening (PROFF) og Teleoperatørenes Forum (TOF) vært med på å forme innspillet. Organisasjonene representerer rundt 45.000 ansatte og en omsetning på omtrent 70 milliarder kroner.
