Nard Schreurs, direktør for eHelse og smart tech i IKT-Norge. (Bilde: IKT-Norge)

IKT-Norge: – Dette er feil bruk av skattebetalernes penger

I en kronikk på Digi.no reagerer Christer Gundersen på kommentarer fra Chistine Korme (Abelia) og Sverre Flatby (Csam). Korme og Flatby ønsker at Norge bygger på en eksisterende løsning for elektronisk helsekort for gravide. Den er basert på kompetansen Csam har utviklet som leverandør av fødejournal i hele Norge og deler av Norden.

I Statsbudsjettet har Helse- og omsorgsdepartementet bevilget 20 millioner til dette prosjektet. Spørsmålet er om disse pengene skal gå til en offentlig utredning eller til anskaffelse av en eksisterende løsning.

Gundersen mener vi heller bør bruke offentlig penger på konsulenttjenester for å finne opp kruttet på nytt. Han argumenterer for at det offentlige ved bruk av mange konsulenttimer driver frem innovasjon i helse-Norge. Jeg mener det motsatte, at dette nettopp er årsaken til manglende innovasjon i Norge innen helse, og manglende deltagelse fra norsk næringsliv nasjonalt og internasjonalt på dette området. Og det til tross for gode ideer og mange dyktige, hardtarbeidende mennesker. 

Reinspikket fantasi fra Gundersen

Gundersen skriver at «interesseorganisasjonen for IKT-næringen nærmest mener markedet skal ha enerett på å utvikle løsninger for offentlig sektor». Det er renspikket fantasi. Vi i IKT-Norge har aldri sagt det, og jeg har heller ikke hørt eller lest noe lignende fra Abelia. Det vi stort sett sier er at det meste av teknologisk innovasjon kommer fra næringslivet og at man må bruke kompetansen som ligger der på best mulig måte. Det offentlige må konsentrere seg om hvordan teknologien skal brukes og på de endringsprosessene det medfører i samfunnet. Ikke på selve teknologiutviklingen.

Det innebærer et godt samspill mellom det offentlige og næringslivet. Vi trenger en sterk offentlig sektor på helse, og gjerne med kompetente konsulentfirmaer med i spillet. Vi trenger en god arbeidsfordeling med klare roller. I Norge er disse rollene ikke tydelig avklart. Vi ser en offentlig sektor som beveger seg hele tiden inn et eksisterende marked, og dermed ødelegger for, eller lammer, mulig innovasjon og verdiskaping.

Vi ser en offentlig sektor som beveger seg hele tiden inn et eksisterende marked, og dermed ødelegger for, eller lammer, mulig innovasjon og verdiskaping

For å ta eksempelet med det elektroniske helsekortet. Norge har i alt for mange år basert seg på en papirversjon av dette, fra «steinaldertiden» (som digi.no skriver). Samtidig har løsningen til Csam vært tilgjengelig i det norske markedet og i bruk i Finland. Den kunne ha blitt tatt i bruk for lengst, til gode for både gravide og helsepersonell. I tillegg kunne vi ha bygget et norsk selskap som kan ha internasjonal påvirkning og et eksportprodukt Norge kan være stolt av, og som ville gitt arbeidsplasser og økt skatteinngang for Norge.

I stedet for ønsker Gundersen at vi lager en ny løsning basert på konsulentbruk og uten mulighet for verdiskaping, og å bygge norsk kompetanse i en kommersiell setting.

Innovasjon kommer sjelden fra det offentlige

Jeg utfordrer Gundersen til å nevne god tekno-innovasjon i sektorer som finans, reiseliv, olje, bilbransjen, flyindustri, telekom, helse, transport, smarttelefoner eller medier som er utviklet av offentlig sektor, og uten hjelp av innovasjonen fra markedet.

Han velger glatt å se bort fra at innovasjon sjeldent kommer direkte fra offentlige. Her er Gundersen også på kollisjonskurs med regjerings uttalte mål. I Statsbudsjettets omtale av Helse- og omsorgspolitikken leser vi: «Leverandørmarkedet skal, i størst mulig grad, benyttes til utvikling av nye tjenester og løsninger.»

Og det er nødvendig. Christine Bergland, leder for Direktoratet for e-ehelse, har ved flere anledninger uttalt at det offentlige trenger hjelp fra næringslivet til å løse de store helseoppgavene. Samtidig klager hun jevnt på de «små norske leverandørene» som ikke er robuste nok til å ta av de oppgavene. Da må man spørre seg hvorfor. Det er etter min mening fordi rammebetingelsene for helseinnovasjon på teknologiområdet her i landet er begredelige.

Den offentlige satsingen på å utvikle løsninger selv, og så hoppe på store utenlandske løsninger hvis ikke det funker, er i ferd med å drepe en hel generasjon av norske selskaper

Som et resultat risikerer vi å havne opp med (gode) amerikanske helsesystemer som er utviklet på det private markedet, og har rammebetingelser som norske selskaper bare kan drømme om.

Den offentlige satsingen på å utvikle løsninger selv, og så hoppe på store utenlandske løsninger hvis ikke det funker, er i ferd med å drepe en hel generasjon av norske selskaper. Og med Gundersen som nyttig hjelper, går norske bedrifter glipp av en gylden mulighet å posisjonere seg i forhold til det store internasjonale markedet for digitale helseløsninger.

At selskaper som Csam, Imatis og Sonitor overlever til tross for at markedet ikke fungerer og har klart å  bygge seg opp og blitt norske eksportbedrifter er det bare å ha beundring for.

Få også med deg Christer Gundersens kronikk:
– Markedsmonopol er ingen god løsning i offentlig sektor »

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)
Til toppen