Kropp er topp!

Da jeg gikk på videregående var jeg medlem av Folkefronten mot Gym. Og samtidig sluttet jeg meg helhjertet til slagordet "Kropp er topp!" Nå har jeg endelig funnet et nettsted som forstår meg, skriver HjemmeNetts Nina Furu i dagens stjernestreif.

Bare for å mimre litt; la meg først fortelle deg om slagordet "Kropp er topp!"

Egentlig lød det "Kropp er topp - ånd er bånn!" Jeg tror vi fant på det en fuktig og festlig aften i Sosialistisk Elevgruppe. Det føltes

liksom riktig der og da ... (Dette var selvfølgelig før herpes og AIDS og nymoralisme og sånn.)

Slagordet var selvfølgelig aldri alvorlig ment, som slagord altså. Jeg tror ikke det havnet på noe demonstrasjons-banner en gang (og

tro meg, vi hadde demonstrasjoner annenhver dag). Men opp gjennom årene har det liksom blitt sittende fast inne i hodet mitt.

For det første så klinger det bra. Og for det andre så føles det liksom så ... riktig.

OK, kanskje ikke det der med at ånd er bånn, da. Men at kropp er topp. For det ér det jo! Jeg er i hvert fall veldig glad i min kropp -

den har gitt meg mange lykkelige stunder! (Og ingen av dem på helsestudio!).

Men særlig topptrent er kroppen min ikke. Det er mange år siden jeg innså at jeg burde satse på den runde-og-myke-og-kvinnelige

silhuetten heller enn aerobic-looken.

Personlig synes jeg egentlig at jeg tar meg passabelt ut for det, men kanskje jeg bare er håpløst gammeldags? Nå for tiden er jo dette

med kropp blitt nærmest uløselig knyttet til helsestudio og spinning og aerobic og step-maskiner og kosttilskudd og energidrikker og

lyseblå lycra. Og det er sikkert sunt det. Men er det særlig morsomt?

Jeg mener, ærlig talt?

Noen vil kanskje si at spørsmålet ikke er om det er morsomt eller ikke, men om det er nyttig. Når man har rundet tredve, så må man

liksom gjøre noe for ikke å gå helt i frø.

Dette argumentet skjønner jeg faktisk. Tyngdekraften fungerer jo - det oppdager man etter hvert. Så jeg har gått til anskaffelse av

et S.A.T.S.-medlemsskap selv. Problemet er at jeg betaler på det oftere enn jeg bruker det. (Moderne avlat: trehundreogfemti kroner

i måneden for å innbille seg at man ikke er helt sofapotet.) Og skal vi alle være ærlige, så er det kanskje flere enn meg som må

innrømme at helsestudio er lettere å melde seg på enn faktisk å besøke?

- I hvert fall etter at den første, nyomvendte entusiasmen har gitt seg.

Det er her nettstedet Active for life kommer inn (se relatert nettsted i høyremargen). Dette er et engelsk nett-prosjekt som tar konsekvensen

av at organisert trening ofte blir mer forsetter enn innfrielse, og i stedet gir deg praktiske, oppnåelige råd for en mer aktiv hverdag.

Her er det ikke snakk om å legge store planer, men i stedet om å justere de små tingene du faktisk gjør.

Spasere litt mer, gå litt flere trapper, tenke litt nøyere gjennom hvordan du bruker kroppen din fra dag til dag.

Som nettsted er Active for life litt av en skjønnhet! England har jo hittil vært nærmest et u-land hva nett angår, men det er tydelig at

dette er i ferd med å endre seg. Og når engelskmennene først kommer etter, er det ingen som gjør design og visuelle grensesnitt bedre enn dem.

Når du ankommer nettstedet blir du først bedt om å ta en test som vurderer ditt faktiske aktivitetsnivå per i dag. (Og legg spesiell merke til test-applet'en.

Den er kjempelekker, synes jeg!) Deretter får du forslag til enkle forandringer og justeringer som er tilpasset akkurat ditt aktivitets- og motivasjonsnivå.

Du får ingen moraliserende pekefingre, ingen urealistiske prosjekter som er dømt til å mislykkes, og ingen dårlig samvittighet. Bare greie,

realistiske tips, for en bedre og mer aktiv hverdag. Og dermed også mer overskudd, mer energi og litt fastere fisk, helt gratis.

Det er vel ganske topp, ikke sant?

Til toppen