Krypteringen fra Middelalderen som ingen klarer å knekke

Trenger du en skikkelig utfordring, kan du forsøke å dekode det såkalte Voynich-manuskriptet. Spion-organet NSA ga opp...

Det er jul og fridager i sikte. Har du litt tid til overs og synes at mange oppgaver her i livet er enkle og kjedelige, kan digi.no friste med en utfordring:

Det er ikke så mange ekte mysterier igjen, og det er enda færre man har forsøkt å løse helt siden middelalderen, men det såkalte Voynich-manuskriptet gjenstår fremdeles som en uåpnet nøtt. Historien om manuskriptet høres i utgangspunktet ut som en dårlig oppdiktet historie fra en Donald-bok eller Indiana Jones-film.

Her er faktaene som får Nostradamus og andre konspirasjonstemaer til å blekne:

Det som i dag er kjent som Voynich-manuskripet er en liten bok som stammer fra et sted mellom det 13. og 16. århundre. Den ser ubetydelig ut, hadde det ikke vært for at innholdet er totalt ukjent. Boken er skrevet i et språk og alfabet ingen hittil verken har klart å tyde eller har sett andre steder.

Boken eies i dag av Yale-universistet etter å ha skiftet eiere en rekke ganger opp gjennom historien.

Boken innholder en rekke rare og ikke veldig forseggjorte tegninger av planter, diagrammer (bildet t.h. viser en dobbeltside) og kvinner som svømmer i tarmlignende rørsystemer. Enkelte sider mangler, men boken består av totalt 234 sider og rundt 250.000 tegn.


Boken nevnes første gang i et brev i 1693 fra eieren, en privatperson i Praha til jesuitten Athanasius Kircher som bes om å tolke boken. Han og alle andre etter ham har feilet. Og det har ikke manglet på forsøk. Boken ble senere gjenfunnet i Spania av Wilfred Voynich i 1912 i en kiste i et gammelt slott og ble til slutt donert til Yale. (Alle bilder av boken er preget med vannmerket til Yale)

I 1978 - lenge før den amerikanske stat bekreftet at deres elektroniske spionorganisasjon National Security Agency (NSA) eksisterte, utga NSA en bok om Voynich. ("The Voynich manuscript : an elegant enigma" / av M. E. D'Imperio, National Security Agency/Central Security Service, 1978, 140 sider)

Siden har det kommet til mange andre bøker, og Voynich fått sin kultsekt på Internett, for Internett har gitt private og profesjonelle Voynich-forskere en mulighet til å dele bilder fra boken og analyser.

I dag fokuserer forskningen rundt Voynich seg på statistisk analyse av teksten. Den viser klart og tydelig at boken ikke er en samling tilfeldige ord diktet opp av en juksemaker. Fordeling av ord, ordlengde og annet viser det samme mønsteret som vanlige bøker på europeiske språk.

Har du lyst å lese mer eller se flere bilder er www.voynich.nu/ et godt startsted.

Til toppen