- Jeg synes det er viktig å skrive litt kode av og til og bli «skitten på hendene» sier CSS-oppfinner Håkon Wium Lie til digi.no.

«Kult med Operas logo i CSS»

Helt riktig å eksperimentere slik, sier CSS-oppfinner Håkon Wium Lie.

Nye metoder for å utforme avansert layout og grafikk er på full fart inn i nettleserne. I går skrev digi.no om utvikleren David DeSandro, som har lekt seg med gryende webstandarder som CSS3 og HTML5.

I et eksperiment har han skapt Operas logo kun ved hjelp av kode.

- Jeg la merke til den. Kult! sier teknologidirektør Håkon Wium Lie i Opera Software til digi.no.

Wium Lie er internasjonalt kjent for å ha utviklet stilsett (cascading style sheet, CSS) i 1994, og har siden deltatt som fast medlem av arbeidsgruppen som videreutvikler standarden i World Wide Web Consortium (W3C).

Kort fortalt beskriver CSS hvordan innholdet i websider skal se ut i ulike medier, både på skjerm, utskrift, med prosjektor og lignende. Teknikken gjør det mulig å skille innhold (HTML) fra design og layout, og brukes i dag på så godt som alle nettsider.

Verken CSS3 eller HTML5 er ferdigutviklede standarder, men noe av funksjonaliteten dette gir er allerede på plass i mange nettlesere.

Det gjenstår en del før standardene er ferdige, og endringer kan komme underveis.

- Jeg synes det er viktig å skrive litt kode av og til og bli «skitten på hendene» sier CSS-oppfinner Håkon Wium Lie til digi.no.
- Jeg synes det er viktig å skrive litt kode av og til og bli «skitten på hendene» sier CSS-oppfinner Håkon Wium Lie til digi.no.

- Dette er under bearbeidelse av W3C, og mange nettlesere har begynt å implementere støtte. Derfor ser vi slike eksperimenter som det med Opera-logoen, sier Wium Lie.

Eksempelet til DeSandro fungerer best i nyeste versjon av Firefox og Chrome, mens fargegraderingene ikke virker i Opera.

Wium Lie har derfor selv modifisert koden, og laget en egen variant som fungerer også med den norske nettleseren.

Nysgjerrige som kikker på kildekoden vil oppdage at også Wium Lie her benytter seg av såkalte proprietære utvidelser, nettleser-spesifikke metoder som blant annet -moz-border-radius og -webkit-gradient.

- Jeg la merke til at det var flere i digi.nos debattforum som kommenterte at DeSandro bryter med standarden. Det gjør han ikke. Så lenge man eksperimenterer så skal det faktisk gjøres på denne måten, da isolerer man eksperimentet.

CSS-arbeidsgruppen vil avgjøre om dette er funksjonalitet som weben trenger, og det vil ifølge Wium Lie skje i løpet av et halvt års tid.

- Allerede nå er dette på stadiet «candidate recommendation». Slik sett er det helt riktig å eksperimentere, selv om vi ikke vil anbefale folk å ta dette i bruk på produksjonsnettsteder. Det kan bli endringer innen standarden er ferdig.

Nettleserne samarbeider

- Produsentene av webmotorer som Gecko, Webkit og Opera jobber mye sammen om å implementere standardene. På dette tidligere stadiet er det ikke mye konkurranse, det er mer samarbeid. Så vil vi etter hvert heller konkurrere om ytelse, utbredelse og slikt.

- IE en sinke

Wium Lie trekker imidlertid frem Microsoft og deres Internet Explorer (IE) som en sinke med å implementere støtte for webstandarder.

- IE ligger langt bak oss andre. Men de har gjort en del den siste tiden, blant annet med å få på plass støtte for Acid2-testen, så vi får de hvordan det går fremover.

Når CSS3 (som egentlig består av flere ulike spesifikasjoner) og HTML5 omsider blir anbefalte standarder vil webutviklere få større muligheter, mener Wium Lie.

- Dette vil gi designere flere verktøy og forhåpentligvis bedre verktøy enn i dag. Vi håper disse standardene vil erstatte blant annet Flash.

- Når tror du CSS3 og HTML5 vil være i vanlig bruk på web?

- Innen et toårsperspektiv vil mange begynne å ta i bruk dette med avrundede hjørner, små animasjonseffekter og lignende. Hvis IE fortsatt har en dominerende rolle og at de ikke velger å implementere, det vet vi ikke ennå, så kommer det til å ta lenger tid enn to år.

Her er vi også ved kjernen til hvorfor Opera Software har kjempet mot markedsdominansen til Microsoft med Internet Explorer. Det norske selskapets protest mot buntingen av IE i Windows førte til at EU tvang frem ordningen kjent som nettleservalget. Windows-brukere i europeiske land får opp en valgskjerm hvor de må ta stilling til hvilken nettleser de ønsker å bruke.

- Microsoft har i praksis hatt en vetorett på ny funksjonalitet. Dette handler egentlig ikke så mye om Opera, men det handler om weben og det å gi brukere tilgang til nettlesere som støtter standardene.

Webens fremtid

I tillegg til å delta i CSS-arbeidsgruppen er Operas teknologisjef også medlem av e-postlisten som jobber med HTML5.

- Listen har etter hvert blitt veldig stor. I dag foretrekker man derfor å gjøre mye av arbeidet gjennom e-postlisten i stedet for fysiske møter. Vi har også andre i Opera som er svært involvert i standardarbeidet med HTML5.

- Dette ser vi på som fremtiden til weben, sier Håkon Wium Lie.

    Les også:

Til toppen