Kulturdepartementet har i dag sendt ut forslag til endringer i Kringkastingsloven på høring. Her slår departementet fast at de forretningsmessige rammene for NRK AS som heleid statlig aksjeselskap vil være av stor betydning for mulighetene til å ivareta oppgavene som allmennkringkaster.
Departementet skriver i en pressemelding at det statlige selskapet bør stilles friere og mener at de nåværende reglene hindrer at NRK kan engasjere seg så bredt som de ønsker. Departementet forutsetter at programprofilen i NRKs allmennkanaler ikke blir kommersialisert og at nye forretningsaktiviteter gjennom eksempelvis datterselskapet NRK Aktivum ikke blir subsidiert av lisensmidler.
Samtidig fristilles moderselskapet NRK AS i forslaget til å delta i forretningsmessige virksomhet, uten at denne forretningsvirksomheten avgrenses til formål som kun har med allmennkringkasting å gjøre. Det er nemlig tilfellet i dag med oppdeling i NRK og NRK Aktivum.
Kringkastingsvirksomheten i NRK skal ikke finansieres med reklame i NRK1, NRK2, P1, P2 og P3. Det forbudet ligger fast.
Forbudet oppheves imidlertid for aktivitet som ligger utenfor kjernevirksomheten på TV og radio, blant annet tekst-TV og Internett. NRK får ikke lov å eie, drive eller ha andel i reklamefinansierte TV- eller radiokanaler som er rettet mot Norge eller sender fra norsk territorium.
Dermed fikk ikke NRK gjennomslag for sitt forslag om å drive reklamekanaler i Norge rettet mot norske seere.
- NRK ville i teorien også ha innfridd disse kravene. Dette er det stengt for. Bakgrunnen er at vi ønsker å ha en reklamefri statskringkaster, sier avdelingsdirektør Roy Kristiansen i mediavdelingen i Kulturdepartementet.
Derimot skal kringkasteren kunne drive eller være medeier i reklamefinansierte kanaler med virksomhet i andre land, eventuelt internasjonale TV-kanaler av generell art. En nisjekanal som Europsport er brukt som eksempel.
Det er en forutsetning at lisensmidler ikke blir brukt til oppbygging eller drift av disse selskapene.
Og skulle NRK ønske å etablere reklamefinansierte kanaler i Norge, kan ikke generalforsamlingen (les: kulturministeren) kunne gi tillatelse uten av spørsmålet har vært forelagt politikerne på Stortinget. Dette har imidlertid Førde signalisert at han ikke har noe ønske om.
Departementet åpner dessuten for etablering av betal-kanaler og samarbeid med eksterne aktører.
