I Norge har avgiften på e-bøker bidratt til kuriøse initiativ, som Norli Libris’ salg av bøker på magnetkort. Det krever et spesielt lesebrett. (Bilde: Norli Libris)

Kulturrådet gransker e-bøker

Formulerer problemstillinger for forskning på digital bokbransje.

Kulturrådet meldte nylig at de har bevilget midler til en forstudie av utviklingen i bokbransjen i den digitale tidsalder.

Det vises til bokbransjens samarbeid om prosjektet bokskya.no, bibliotekenes Bokhylla og brukerstyrte nettsteder for produksjon, formidling og kritikk av litteratur, som dikt.no og bokelskere.no

Forstudien skal iverksettes på nyåret. Hvem som skal gjennomføre den er ennå ikke avklart.

I en e-postutveksling med digi.no forteller seniorrådgiver Yngvar Kjus i Kulturrådet at det er bevilget 360 000 kroner til forstudien. Den skal være verdig en gang i løpet av 2012.

Kjus sier at utviklingen til litteraturen i digitale omgivelser er mangfoldig og kompleks.

– [Derfor] skal pilotprosjektet gå bredt ut med mål om å samle og vurdere eksisterende kunnskap på området, gi en oversikt over utviklingen innen digital produksjon og formidling av litteratur i Norge, og formulere aktuelle problemstillinger som grunnlag for et større forskningsarbeid.

Forstudien skal være «oversiktsskapende og problemfokuserende».

– [Den skal] legge grunnlaget for en større forskningssatsning som går mer i dybden når det gjelder litteraturens utvikling og utfordringer i tiden fremover.

Kjus sier videre:

– Det er meningen at studien skal beskrive de ulike leddene i den digitale litterære tekstsyklusen, fra skriving til lesing, slik de nå er under utvikling. I så måte er både bibliotek og bokforhandlere aktuelle for undersøkelsen.

På de øvrige spørsmålene fra digi.no er det seniorrådgiver Arne Vestbø som svarer. Han er ansvarlig for e-bøker i Kulturrådet.

Digi.no tar opp spørsmål knyttet til prising og merverdiavgift på e-bøker. Prising av e-bøker er i disse dager gjenstand for internasjonal granskning: Konkurransemyndighetene i USA og EU mener begge at Apple kan stå sentralt i et ulovlig prissamarbeid. I Norge er det klaget over at e-bøker ilegges merverdiavgift fordi de defineres som tjenester, mens papirbøker selges uten merverdiavgift.

Vestbø sier at forstudien bare i begrenset grad vil ta opp merverdiavgift på e-bøker, dels fordi Kulturrådet gjentatte ganger har forklart hvorfor de prinsipielt er mot, dels fordi Kulturdepartementet allerede har på gang en Utredning om litteraturpolitiske virkemidler i Europa der beskatning av e-bøker vil være et tema.

I Norge har avgiften på e-bøker bidratt til kuriøse initiativ, som Norli Libris’ salg av bøker på magnetkort.

Hva er Kulturrådets syn på det forholdsvis høye prisnivået på norske e-bøker sammenliknet med andre land?

– Kulturrådet mener at forfattere og forlag må ha betalt for det de gjør, og synes det er viktig å påpeke at de aller fleste kostnader som er knyttet til produksjonen av kvalitetslitteratur består også i overgangen til en mer digital tid. Dessuten er det for de aller fleste bøker per i dag snakk om større kostnader enn tidligere, i og med at det er snakk om parallellutgivelser. I tillegg må man ikke glemme at det norske språkområdet er betydelig mindre enn for eksempel det engelske og franske, noe som gjør markedet mer begrenset. Kulturrådet har ikke noen direkte formening om prisnivået, men vil naturligvis følge nøye med på utviklingen av kostnadsbildet, ikke minst fordi vi vil se hvor vår eventuelle støtte kommer inn og hvor mye den bør utgjøre, svarer Vestbø.

Hva slags engasjement ser Kulturrådet for seg i forbindelse med mulig støtte til utvikling av digitale verktøy og tjenester for henholdsvis skjønnlitterære og faglitterære forfattere, innen korrektur, tilrettelegging, produksjon og distribusjon av e-bøker? Hva med mulige digitale verktøy for oversettere?

– Kulturrådet støtter tiltak som fremmer norsk litteratur på et kunstnerisk, faglig grunnlag. I dette ligger det at rådet ikke i utgangspunktet støtter utvikling av digitale verktøy i seg selv, men vil naturligvis se på de søknader som måtte komme når det gjelder koblingen mellom det digitale og litterær produksjon og formidling.

Et viktig virkemiddel for Kulturrådet er innkjøpsordningene for litteratur. Vestbø oppfatter at digitaliseringen legger disse ordningene under press.

–I dette ligger blant annet at Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur har vært basert på trykte bøker gitt ut av forlag, mens det nå har begynte å vokse fram nye strukturer for bearbeiding og utgivelse av bøker. Kulturrådets oppgave er uansett å styrke litteraturen uavhengig av hvordan den lages og formidles.

Digitaliseringen åpner, som kjent, for at bøker utgis uten forlag, og for at bøker utelukkende publiseres digitalt.

Kan det være snakk om å vurdere alternative innkjøpsordninger?

– Kulturrådet vurderer fortløpende om det kreves omlegginger i sine støtteordninger på bakgrunn av endringer i feltene, det være seg teknologiske eller estetiske. Det er ikke sikkert at det kreves alternative innkjøpsordninger, men den digitale utviklingen vil trolig sette sitt preg på innkjøpsordningen på et eller annet vis. Allerede i 2012 setter vi i gang et prøveprosjekt med innkjøp av e-bøker til bibliotekene.

Til toppen