Kunnskapsforvaltning er blitt milliardforretning

Ifølge Gartner har kunnskapsforvaltning plutselig vokst til et marked på over 40 milliarder dollar. I Norge er det det offentlige som drar.

Den nye sterke interessen for kunnskapsforvaltning har inspirert Den Norske Dataforening til å arrangere Kunnskapstinget 2003 i Oslo 2. september, med statsråd Victor Norman som frontende figur. På guru-siden kommer blant andre William (Bill) Ives fra Accenture. Han skal foredra om markedets tilstand, både hva gjelder aksept og utbredelse av teknologien, leverandører og deres planer, og forventninger til fremtidig utvikling.

– Det har skjedd et dramatisk skifte de siste 20 månedene, bekrefter Ives på et telefonintervju fra Boston. – Kunder over hele verden implementerer KM-systemer i raskt tempo, og interessen er glødende.

Ifølge IDC sløste de 500 største amerikanske selskapene bort 12 milliarder dollar i 1999 på grunn av dårlig utnyttelse av egne kunnskapsressurser. I inneværende år tror analysebyrået at tallet vil vokse til 31 milliarder dollar. Andre analytikere rapporterer at 88 prosent av de ansatte ikke har tilgang til kunnskapsressurser fra andre deler av selskapet sitt (Korn/Ferry International). Gartner har telt opp og funnet at amerikanske virksomheter genererer 5,5 milliarder dokumenter hvert år, og de fleste av dem arkiveres manuelt.

Markedet er derfor overmodent for nye tanker og idéer. At konseptene er mer enn ti år gamle, spiller mindre rolle, så lenge de virker i dag, mener Ives.

– Knowledge management fikk en entusiastisk introduksjon på 1990-tallet, men da forventningene ikke ble innfridd, kjølnet interessen til de grader at leverandører fjernet KM fra sine produktbeskrivelser. Begreper som ERM (Employee Resource Management), CRM (Customer Relations Management) og BI (Business Intelligence) er alle en del av KM, sier Ives. – Den kostbare lærepengen de fleste som startet med KM tidlig fikk var at du ikke kommer noen vei dersom ikke KM-initiativet er knyttet til konkrete forretningsprosesser.

I dag er leksen lært, og KM er blitt stuerent igjen. Salgsstatistikkene taler sitt tydelige språk. Ovum anslår at det ble på verdensbasis ble solgt KM-programvare for 515 millioner dollar og KM-tjenester for 2,6 milliarder dollar i 2000. Når regnskapet gjøres opp for 2004, vil tallene være respektive 3,5 og 8,8 milliarder for disse to segmentene, fremdeles ifølge Ovum.

Det summerer opp til en nisje på verdensbasis verdt 12,3 milliarder dollar, et tall Gartner mener er altfor lavt: De tror markedet er verdt 41,6 milliarder allerede i år.

Tallene spriker altså sterkt. Det er kanskje et resultat av at KM i grunnen er et ganske vagt begrep. Det er ikke lett å forklare med få ord. Ives starter med å si at det er en disiplin som "sørger for at virksomheter får mest mulig effektive ansatte."

– Hvert enkelt ord i denne definisjonen er nøye gjennomtenkt. En rekke ulike komponenter inngår i KM, som kunnskapsstrategiovervåkning, taksonomi, innholdsadministrasjon, portaler, samarbeidsverktøy og incentiver for å ta KM i bruk.

Ives mener flere forhold forklarer den nye interessen for kunnskapsforvaltning.

– Interessen for portaler har nok banet veien for KM. Portalteknologi er i virkeligheten KM-teknologi. Parret med nedgangstider fulgt av oppsigelser og færre folk som skal gjøre den samme jobben, spør bedriftene seg nå hvordan de kan øke produktiviteten. KM er et svar på dette.

- En bedriftsleder i en "KM-blank" organisasjon deltar på Kunnskapstinget, og kommer tilbake til kontoret full av entusiasme og energi, ivrig etter å praktisere alt han har lært om hvordan man deler og utnytter selskapets enorme kunnskapsressurser. Hvor starter hun?

– Fortrinnsvis med å plukke ut en funksjon som bremser opp utviklingen, og går løs på denne. I en startfase er det lurt å lete etter kjappe gevinster. En slik kan være noe så enkelt som å skape en ressursguide hvor alle informasjonsressurser og kontaktpersoner er tilgjengelig for alle ansatte. Neste skritt er å se på prosesser som skaper eller innhenter kunnskap og identifisere interne eksperter og ansvarlige. På lengre sikt vil det oppnås store effektiviseringsgevinster og reduksjon i behovet for ansatte.

Ives presiserer at kunnskapsforvaltning er ikke bare for storbedrifter.

– Selv et enkeltmannsforetak kan bruke KM, selv om det antagelig ikke vil være regningssvarende å hyre inn en konsulent fra Accenture for å bistå ham.

Til toppen