Kunnskapsnerdenes paradis

I Håvard Frisells siste rapport fra årets TG-underholdning kommer du under huden på nerdene. De ekte nerdene. Kunnskapsnerdene.

Millionerd? Jo takk! Slikt er jo selvsagt en hver nerds største drøm. En utenforstående vil sikkert tro at uttrykket "millionerd" er avledet av ordet million; Det er ikke tilfellet. Selvsagt handler det å bli millonerd om rikdom.

Ram?, spør du; Nei, det er lykke som måles i ram.

La meg uttrykke det på en annen måte; Du kan by en nerd en splitter ny Porsche, og han takker ja fordi det er jo praktisk med bil. Inkluder en full-size Linux-pingvin lakkert på panseret og du har et staskjøretøy av klasse.

Ute i den virkelige verden, IRL for innvidde, er makt rikdom. I nerdeverdenen, kall den IRC om du vil, kan makt bare oppnås gjennom kunnskap. Den som har kunnskap har makt. Du er ikke bedre enn du er smart.

Smart måles i kunnskap. Så enkelt er det.

Ergo; "Vil du bli millionerd?" måtte bli en kunnskapskonkurranse. Lang, dryg, tung og tidkrevende; Akkurat slik en nerd trives med en god konkurranse.

Og den store premie kunne ikke være noe annet enn en PC. Ikke en hvilken som helst PC . Dette skulle være en nerde-PC. Da mener vi ikke en slik PC en god nerd ville bygget selv. Nei da, hardwareguru "A4" tok på seg oppgaven og bygget den PC-en en nerd verken hadde penger, tid eller tålmodighet til å bygge selv (og PC-en ble donert av start.no).

En PC må virke. Man kan ha tålmodighet med programvare, for den er jo laget av mennesker. Mennesker gjør feil, men maskinvare; Det er jo en datamaskin. De gjør ikke feil. De skal bare virke. Derfor spiller det ingen rolle hvordan ting ser ut. Selvsagt ønsker en hver nerd seg den perfekte PC, men det har man jo ikke penger til å bygge. Ikke tid heller. Det er jo så mye programvare som må fikses først.

Og slik ble det altså. A4 måtte det bli. Han er ingen ekte nerd. Bruker ikke Linux en gang ; Kan det rett og slett ikke. Men han har tid til maskinvare og han kan sin maskinvare. Komponenter ble nøye utvalgt. Det måtte være stabilt, kompatibelt, effektivt og varig. Kabinett fra Enlight, hovedkort fra ASUStek, prosessor fra Intel, skjermkort fra Matrox, disk fra Quantum, CD fra Toshiba, floppy fra Sony, Ram fra Kingston, nettverkskort fra 3com og lyd fra Creative; A4 tar ingen sjanser. Det hele ble andektig skrudd i hop med øvet hånd, og hver kabel ble stripset i sin egen bane. En perfeksjonist godtar ikke elektrisk støy og annen interferens, slurv og tøys.

Hele "kunstverket" ble selvsagt stilt ut ved Norske Nerders stand på The Gathering 2000 (1900 etter nerdenes tidsregning). På ulakkerte trehyller stod den der og glitret, flankert av to (!) svære skjermer fra ViewSonic og surroundanlegg fra Cambridge Soundworks. De stod der og lyste opp i mørket med håndlaget multimediapresentasjon på den ene skjermen, og spekket slått opp i html på skjerm nummer to. Nærmere er det vanskelig å komme himmelriket under et vikingskip.

Og køen ble lang. Alle med med mot og kunnskap skulle være med å bli "millionerd". Som gode nerder stod man en og en etter hverandre. Ikke fordi nerder har bedre køkultur enn andre. Men, Any_Key hadde fått senebetennelse (musearm på nerdespråket) og var grinete. Man tar ingen sjanser når Any (blant venner) ordner køen.

Runde nummer en foregikk på web. Straks etter påmelding hastet man tilbake til plassen sin ("meteren" etter TG-teminologi) og tok fatt på besvarelsen etter beste evne. Akai og hans team hadde ikke slurvet med Perl-kodingen og alt virket etter hensikten. Det var en router, en switch eller to som slet litt med trafikken, men det hele datt på plass i MySQL.

En drøy time senere hadde den lille, store bærbare NN-serveren kåret syv finalister, og mens finalebidragene fra kompo-konkurransen eksploderte over storskjermen satt man spent ved scenekanten og ventet på å få kåret en vinner; Den store vinneren!

Så var det slutt på herligheten på lerretet, lyset kom på og alvoret senket seg. Først på scenen var Baal; Selve arrangøren av "millionerd". Så entret formann Any_Key, tett fulgt av den vakre vertinnen "svært-så-lite-tause Caroline" (A2 blant nerdevenner). Hun måtte stille alene; A5 var reist hjem.

Så kom A4 sammen med overdommer, selveste Bobo - Securitysjefen. Dæven ! Så mange celebriteter på en gang. "Bli det flere kjendiser nå, kommer sikkert Oscar også", var det en som visket, og alle fniste der nede.

Finalistene ble ropt opp, en etter en. Og på polstrede plaststoler tok de andektig sin plass. Det var satt frem Cola, penn og papir. Alt skulle stemme, alle komfortabiliteter måtte være på plass. Og der kom de:

"Ripper" (Steinar Lid)

"tomasTG" (Tomas Gulla)

"Lexidh" (Britt Solstad)

"Area-5" (Tom Bakkerud)

"Maetzii" (Siw Monica Myhren)

"Akes" (Aleksander Nøkland)

"Ebx" (Erik Berg)

Kunnskapseliten var på plass. Intelligensiaen var samlet til dyst. Dette skulle bli spennede. Det var klart for runde to:

Hvert spørsmål ble stilt to ganger, og Bobo passet myndig på at alt foregikk korrekt. Baal passet tiden og A2 var bare deilig. Any_Key stod der og var sjef. A4 leste opp de fire svaralternativene ved hvert spørsmål og så var det bare å krysse av . Skjønt bare var det ikke; Konkurranseteamet til Norske Nerder var nådeløse i sin jakt på kunnskapens mester.

Her var det jo spørsmål som hverken handlet om data eller Internett også. Så nådeløse kan altså nerdesjefer bli. Men disse syv kunne mer enn sin Internett. Og i pausen kunne dommerpanelet finne lite feil. Men det er de små forskjeller som gjelder, og etter forrykende danseshow stod kun tre nervøse nerder tilbake.

De fire andre kunne slappe av og vandre halvfornøyd tilbake til meteren sin. Det var jo ikke så galt; Man hadde jo tross alt fått med seg et USB - ISDN-adapter fra Zyxel. Det skal vondt gjøres å finne noe bedre ISDN-adapter for en ekte supernerd.

Ny runde: Ingen alternativer denne gang. Fysj !, for noen grusomme prøvelser: Dette handlet jo ikke bare om data det heller. Her var jo spørsmål om både kultur, samfunn, geografi og humor.

- Hvem skrev en glad gutt ?

Oj. Shit! Dette skulle bli tøft. Tiden gikk fort, spørsmålene haglet fra A4-es mikrofon; og snart var det slutt.

Man hadde en vinner. To "nestenvinnere" ble eier av hvert sitt Anir TV-kort med fjernkontroll fra Animax International i Oslo. Ikke dårlig det heller. Norsk til og med.

Men, dagens gladeste gutt het Aleksander Nøkland. Han het ikke Øyvind og han gråt ikke heller, men han kunne tilkalle hele nerdevennekretsen opp fra salen, skyve Baal til side og begynne nedpakkingen av en helt ekte "Coolport High Fidelity Signature klasse A."

På navnet skal "fint-PCer" kjennes...

Til toppen