Kvinner bør stresse ned

- Det at nesten hver tredje kvinnelige PC-bruker opplever datarelaterte plager, kommer ikke bare av at de sitter feil foran skjermen. Yrkesaktive kvinner stresser mer enn tidligere, og må ta det med ro.

Det mener Tom Skjønnhaug, ekspert på belastningsskader og daglig leder ved Muskel & Ledd Klinikken i Oslo.

Han har sammen med digi.no og bransjeorganisasjonen IKT-Norge tatt initiativ til en spørreundersøkelse** for å kartlegge omfanget av datarelaterte plager som musearm og datanakke.
I undersøkelsen kom det frem at hele 31 prosent av de kvinnene som daglig sitter foran en datamaskin i mer enn én time oppgir at de har problemer eller plager med nakke.


- Dette er kolossalt mye, sier Skjønnhaug som imidlertid ikke er overrasket over resultatene. Han mener årsaken til at kvinner i større grad enn menn rammes av datarelaterte plager er at kvinnene jobber på en helt annen måte.

- Kvinner har lettere for å stresse seg opp og lettere for å føle press. Det har mer med livssituasjonen å gjøre enn akkurat hvordan man sitter foran PC-en, sier han.


Undersøkelsen viser at de fleste har smerter i nakke, hode og skuldre. Kun åtte prosent av kvinnene som deltok i undersøkelsen hadde såkalt musearm.

Det er ifølge Skjønnhaug fordi plagene som oftest starter i nakken og skuldrene. Men alle plagene er symptomer som kommer av store muskelspenninger.

- Man behøver ikke være så fokusert på å kjøpe nye stoler og bord. Det hjelper ikke. Problemet sitter i personen selv, sier Skjønnhaug.

Han mener man må bli klar over måten man jobber på, og sørge for å få et forandret bevegelsesmønster både på jobb og i fritiden. Man må ikke sitte med skuldrene oppunder ørene og spenne seg. I tillegg bør man være oppmerksom på uvaner. Mange spenner seg fordi de kanskje har for vane å lene seg på en arm når de sitter foran PC-en, eller at de har for lang avstand til skjermen.



** Undersøkelsen er gjennomført av analysebyrået Norsk Statistikk blant et tilfeldig, representativt utvalg av Norges befolkning. Det er intervjuet 1000 personer, og undersøkelsen ble gjennomført i mai 2001. Resultatetene må tolkes innenfor statistiske feilmarginer på 1,4 - 3,2 prosent. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50 prosent og minst ved prosentresultater på 5 prosent / 95 prosent.
Til toppen