I undersøkelsen "Morality and Computers: Attitudes and Differences in Judgements" ble et utvalg personer bedt om å ta stilling til tre hypotetiske scenarier med etisk dilemma. Bak undersøkelsen står forskerne Urs E. Gattiker fra Aalborg Universitet og Helen Kelley fra Lethbridge University i Alberta, Canada, skriver Berlingske Tidende.
Konklusjonen i undersøkelsen er klar: Den typiske spreder av virus og anstøtelige dataspill- og e-post er en mann.
De tre hypotetiske scenariene nettbrukerne skulle ta stilling til, var i det første tilfellet at en venn hadde skapt et virus og nå spredte dette ved hjelp av elektroniske oppslagstavler, eller BBS-er. Det andre scenariet var å ta stilling til at en venn spredte et dataspill via Internett med et sterkt voldelig, seksuelt og rasistisk innhold, som var forbudt i vedkommendes land. Den tredje tenkte situasjonen var å ta stilling til om de aksepterte en bekjents bruk av sterk datakryptering til å beskytte privat e-post.
Alle svar sett under ett viste at folk fant krypteringen i orden, virus-spedningen skulle fordømmes, mens det forbudte spill med rasistiske undertoner kun ble betraktet som "litt galt".
Når dataene ble splittet ned på alder og kjønn, trådte klare forskjeller fram. Det forbudte spillet ble ansett som skadelig av 92 prosent av eldre deltakere mot kun 72 prosent av de yngre.
De kjønnsmessige forskjellene er store; hele 59 prosent av de kvinnelige respondenter anser det forbudte spillet som skadelig - kun 23 prosent av de mannlige deltakerne svarte det samme. I tillegg betraktet 86 prosent av mennene det forbudte spillet som "individets personlige rett" og 93 prosent av de mannlige respondenter mener at denne type spredning ikke burde straffes. 43 prosent av kvinnene mente at sprederen av det forbudte spill burde stoppes og hele 35 prosent av kvinnene gikk inn for straff.
